Venter på våren

Han er temperamentsfull og engasjert, men slettes ingen sinnatagg. Politimannen Hans Olav Frette har styrt Bryne FK-skuta ett år, og har allerede begynt å vente på neste sesong.

- Jeg er en snill kar. Tror jeg.

- Jeg fikk problemer med at skuldrene gikk ut av ledd. Ikke lett å være målmann da.

 

Fakta

Hans Olav Frette

Alder: Så vidt 38 år.

Sivilstatus: Gift, tre barn. Bor på Ålgård

Yrke: Trener for Jærens superlag, Bryne FK.

 

Hans Olav Frette er en stor mann. Når han strekker ut armen for å hilse høflig, så er det med en lengde som gir begrepet ”en armlengdes avstand” nytt innhold. Hånda i enden av armen er også svær, men heldigvis er han ikke blant dem som skviser, skviser og skviser. Vel ferdig med det formelle, setter Frette seg ned på en alt for liten stol ved et alt for lite bord i Kaffibaren på Bryne.

- Beklager at jeg er litt for sen. Det dukket opp et par småting som tok litt lengre tid enn jeg trodde, sier Frette og ser oppriktig unnskyldende ut. Fem minutt før avtaletidspunktet ringte han også for å si han ble litt sen. Sjelden vare i 2004.

- Man har ikke ferie når man er trener for Bryne. Dagene er travle, okkesom, ler Frette og lar hånden gli over en kortklipt isse. Og siden vi er på Kaffibaren, bestiller vi like godt kaffi.

 

Stort sett snill

Frette har lagt bak sin første sesong som hovedtrener for Jærens superlag. Et år da han har latt seg engasjere og provosere av banespill og treningsinnsats. Et år da lokale medier har framstilt han som en tøylesløs sinnatagg alá Gustav Vigelands lille gutt. Men han virker da ikke slik?

- Jeg er en snill kar. Tror jeg, sier Frette og ler igjen før han fortsetter:

- Som trener må man da ha lov til å bli engasjert. Temperamentet kan få utløp nå og da, men det har det da også vært god grunn til. Heldigvis går det fort over. Det stemmer det Nils Arne Eggen sier, at ingenting blir så fort historie som en fotballkamp, sier han og ser ned i kaffikoppen.

Temperamentet kom særlig til syne da Bryne møtte Strømsgodset på bortebane i oktober. Jærbladets utsendte skrev hjem at “Hans Olav Frette bannet og svor, kastet flasker i bakken, sparket i pleksiglasset og skjelte ut spillerne i garderoben etter poengtapet på overtid mot Strømsgodset.”

- Jeg kjenner meg ikke igjen i avisomtalen. Ble overrasket da jeg leste om kampen. Jeg er ikke en person som synes det er kjekt å skjelle ut folk. Men dere journalister skriver jo så mye rart, sier Frette og spiller ballen tvers over bordet.

 

Gått gradene

Spille ball har Frette gjort siden han var liten gutt i Sauda. Men med sine lange armer og store never var det nok naturlig at han tok ansvaret mellom stengene. Og da han ble voksen og flyttet sørover, fortsatte keepergjerningen. Helt til skader gjorde det umulig å fortsette som aktiv.

- Jeg fikk problemer med at skuldrene gikk ut av ledd. Ikke lett å være målmann da. Men jeg kunne ikke slutte med fotball, så jeg ble keepertrener og hjelpetrener for Randaberg. Da Kenneth Rosén spurte om jeg ville være med å trene Bryne, var valget enkelt. Til Bryne med meg. Og her har jeg blitt siden. Gått gradene under Rosén, Erik Brakstad og Reine Almqvist. Først som keeertrener og så som assistenttrener. I dag har jeg D-kurs og et år bak meg som hovedtrener. Klart jeg går og venter på neste sesong, sier Frette. Før den tid er det en del brikker som skal på plass. En av de viktigste brikkene, Paul Oyuga, sa heldigvis ja til ny kontrakt.

- Oyuga var viktig i sesongen som gikk. Håpet er at vi kan finne fram til flere spillere som han. Det er ikke lett, men vi prøver det vi kan. Ut på nyåret vil vi nok ha størstedelen av troppen klar. Målet er å ta et steg framover neste sesong. Jeg vil ikke si at vi skal rykke opp, men vi SKAL gjøre det bedre enn i år, sier Bryne-treneren bestemt som er meget bevisst på at Bryne skal være Jær-klubben framfor noen:

- Det viktigste arbeidet vi gjør i spillerjakten, er den vi gjør lokalt, Det finnes veldig mye talent på Jæren, og det er vår oppgave å få de beste ungdommene til Bryne stadion. Grunnstammen i Bryne FK skal være lokale spillere, slår han fast.

 

Perm fra politiet

Når man drikker kaffe med en trener i første divisjon, er det lett å henfalle til fotballsnakk. Men som far til tre og med utdannelse fra Politihøgskolen, er Frette en samfunnbevisst borger. Han er ikke vanskelig å få over på andre tema, tvert i mot. Før trenergjerningen krevde at han tok permisjon fra jobben i politiets hundepatrulje, en jobb han savner.

- Det er noe med felleskapsfølelsen og kameratskapet i en slik jobb. Det er sterke bånd som knyttes i politiet, og jeg har mange av mine venner der. Nokas-ranet gikk hardt inn på meg. Tapet av Klungland var en forferdelig nyhet. Det er når man opplever at slike ting skjer med mennesker man kjenner og vet hvem er, at ting settes i perspektiv. Da blir fotball lite viktig, sier Frette stille.

Rundt oss sitter ammende småbarnsmødre på rekke og rad og diskuterer barnevogner og oppvekst på Bryne. Barnefaren Frette har sitt hus og hjem på Ålgård, og er som mødrene på Bryne, opptatt av barnas oppvekstkår.

- Det er hårreisende når politikerne raserer ungdomstilbud for å spare noen kroner på dagens budsjett. Ungdom i dag har det tøffere enn noen gang, og det er helt nødvendig at de får tilbud om fritidsaktiviteter som holder de unna trøbbel og faenskap. En ungdom på skråplanet koster mye mer enn for eksempel en kveldsåpen idrettshall. Av og til har jeg vanskelig for å forstå logikken til de som styrer, sier Frette.

 

Lover framgang

Kaffikoppene tømmes for siste gang, og turen går bort til stadion. Banemesteren roper og hoier smilende når han ser Frette komme spaserende. Alf Inge Håland henger ut av vinduet og ber Frette overta en telefonsamtale. Det virker som idyllen hersker på stadion nå som høstferien og det kalde novemberregnet senker seg. Men under overflaten skjer det saker og ting som skal gjøre Bryne FK til et enda bedre fotballag. Mer vil ikke Frette si om den saken. Foreløpig. Men han skal ikke tre inn som keeper. Såpass er garantert. Og når rykker Bryne opp i eliten?

- He, he. Ikke med det første. Men man vet aldri. I fotball kan alt hende. Vent til neste sesong og se hva som skjer. Det gjør jeg, knegger Frette fornøyd.

 

Av Frank Bertelsen

Redaktør -