Visste du at "M/S Riskafjord II" er båt nummer 142 som ble bygget med Gøteverket i Gøteborg? Eller at den siste spyttebakken ombord forsvant på sjøen en gang på 1960-tallet? Disse og en mengde andre kuriøse detaljer får du servert i boken "Riskafjord kom seilande".
Forfatter Erik Thoring fornekter seg ikke, for den rykende ferske boka om Riskafjord må karakteriseres som et mesterstykke i lokalhistorie. Boken er skrevet på lett og ledig språk, og gir et grundig innblikk i historien omkring det som lenge var norges eldste rutebåt i drift. Fortellingen starter allerede før "M/S Riskafjord II" ble bygget, og gjennom 240 sider krydres historiene med en rekke småfortellinger om episoder i og omkring båten.
- Jeg er nok mer enn gjennomsnittelig interessert i Riskafjord, og har derfor lagt ned mer arbeid i denne boken enn hva man skulle forvente, sier journalist og forfatter Erik Thoring. Han har blant annet tatt turen til Gøteborg og drevet grundig research på verftet hvor båten ble fremstilt i 1864, den gang under navnet "Särö". Verftet het Alex. Keiller & Co, og ble senere kjent som Götaverken.
I boken finnes mer enn 300 tegninger, bilder og kartillustrasjoner. De hendelsene hvor man ikke har kunnet finne fram til bildemateriell, har tegneren Kurt Wathne gjenskapt med dyktig strek. Designer Hilmar Løland har gjort en kjempejobb med utformingen av boken, som til tross for de mange grafiske elementene og ulike inntrykkene fremstår som en ryddig fremstilling av selskapet AS Riskafjord generelt, og skipet "M/S Riskafjord II" spesielt.
Til og med Riskabygda er viet oppmerksomhet, så boken kan også sies å være en bok om Riska.
Historiene som fortelles, er varierte. Vi får vite at at "M/S Riskafjord II" fungerte som kanonbåt under 1. verdenskrig, den gang den het "Olava" og gikk i trafikk i Halden. Verdenskrigen hadde forøvrig sin innvirkning på passasjertakstene. AS Riskafjord tok 25 øre for en billett i 1914, mens den samme reisen kostet en krone i 1918. Det er en firdobling på like mange år!
"M/S Riskafjord II" kom ikke til Hommersåk før i 1927. Den gang hadde rederiet flere båter i trafikk. Det nye tilskuddet på stammen gjorde seg bemerket med store bølger. I boken kan vi lese følgende anekdote: "En sommersøndag midt i 30-åra stevner "Lava" mot byen søkklastet med folk og melkespann. Ved Gressholmen fyrlykt kommer "Viervåg I" søkklastet med feriefolk fra Vier. Langs rekka på Vier-båten står en flokk speidergutter og synger for full hals: "Riskafjord kom seilanes fra Hommersann te byn, å for et syn, å for et syn". "Lava" var kjent for å lage store bølger, og idet båten passerer "Viervåg I", blåser skipper Bjerga i fløyta ved de store naustene i Strømsteinen. Akustikken fra naustene ga fløyta en voldsom effekt, samtidig med at sjøene fra "Lava" ga Vier-båten en kraftig krengning. Først til babord, der speiderne stod og sang. Da sjøen veltet inn over båtdekket, trakk speiderne seg skrekkslagne tilbake, noen skreik av redsel...".
At "Riskafjord II" også har vært med på redningsaksjoner ute på "Riskahavet", er kanskje ikke så godt kjent. En gang reddet skipper Richard Jørgensen to menn og en gutt som hadde lagt ut på fisketur. Konene var engstelige, men visste råd. De spurte bare skipper Jørgensen om han kunne holde utkikk på morgenruta inn til Stavanger. Som sagt så gjort. Skipperen brukte ikke lang tid på å oppdage de savnede. De sto på en fjellhylle i de bratte bergene på vestsida av Usken. Jørgensen gikk helt inn til berget, fikk de tre om bord og ga full fart til byen.
"Riskafjord kom seilande" er trykket i et opplag på 2500 eksemplarer. Til nå er det solgt 800 bøker. Antallet må bli betraktelig høyere dersom forfatter Erik Thoring skal få dekket kostnadene med utgivelsen. Det er nemlig han som har finansiert det hele.
- Jeg har jobbet med prosjektet i tre år, og har vel sammenlagt brukt et helt årsverk på dette. Forhåpentlig selger jeg nok bøker til å få litt lønn også, smiler Thoring.
Redaktør -