Litt om hvordan det var å flytte til Stavanger til Lauvås.

29.10.2007
Litt om hvordan det var å flytte til Stavanger til Lauvås.
landhandle

Mine foreldre kjøpte i 1935 hyttetomt på Lauvås av Carl W. Cederstrøm. Han arbeidet den gang for Stavanger Cementvarefabrikk og var arbeidsformann da Stavanger Trygdekasse ble bygget. Da arbeidet var gjort fikk han kjøpt arbeidsbrakken som de hadde, reiv den og bygget hytte av den på Lauvås.
Vi reiste da inn i hytta om helger og høgtider, slik som hyttefolk gjør i dag også. Så kom krigen i 1940 og vi evakuerte inn i hytta sammen med venner og familie (husker vi var 17 personer samlet i hytta i flere uker). Der var ingen butikk på Lauvås den gang, og vi måtte til Hommersåk for å handle.

Vi som opplevde denne tiden, vet at når Riskabygda var full av evakuerte byfolk, som alle trengte brød og mat for å overleve, da var der trangt om plassen hos Sævareid og på Handelslaget. Min far kom da i tanker om å starte butikk på Lauvås, og slik ble det. Han kjøpte tomt ved Lauvåskrossen av Sigvald Eltervåg, han gikk så i gang med spade og håndkraft, og fikk gravd ut for husgrunn. Han leide Gustav Netland som med hest og kjerre kjørte ca. 100 lass med stein i husgrunnen, før han fikk komme i gang med reising av huset,

Nå var det vanskelig å skaffe både sement og trematerialer, men gjennom kjente og venner, pluss at han fikk kjøpt en del skog på rot som han saget opp på Sletten, kom huset opp etter litt.

Av en bekjent som hadde fraktet flere tusen murstein inn til Kjeksevåg på Idsø for å bygge hytte, fikk han overtatt steinen. Han fikk da Torstein Vareberg med motorbåt å frakte den tilbake til Lauvås, og Gustav Netland hentet den på isen med hest og kjerre.
Materialer til sutak klarte han ikke skaffe, men han fikk kjøpt en del store jerntønner som det hadde vært tjære oppi. Disse meislet han for hånd ut begge ender på, sprettet de opp og brettet de ut. Dernest la han disse mellom sperra, og vips så hadde vi tak over hodet. Slik hadde vi det til frem på 50 tallet da jeg skulle gifte meg. Vi løftet da huset med en etasje og fikk da leilighet på toppen.

Men nå var det hvordan vi flyttet fra Stavanger og til Lauvås jeg ville fortelle. Far kjøpte en robåt på Roaldsøy, og den kom vel med. Alt som vi hadde i huset og leiligheten i Stavanger ble fraktet i robåten. Det meste ble kjørt på sykkel fra huset i Lysefjordgaten i Stavanger og ned til Lervikskaien, den såkalte ”Søylekaien”.
Både salongen med skjenk og kommode, senger, komfyrer og andre ting ble fraktet til kaien på dette måten. Vi hadde jo ikke kjøleskap og fryseboks i de tider, så det slapp vi å flytte på.
De store tingene som jeg nevnte ble satt på sykkelpedalen og trillet på den måten ned på Lervikskaien. Der var der en liten svingbar kran som vi heiste tingene utover kaikanten og ned i robåten, som da lå rett under. Så rodde vi inn til Lauvåsvågen og alt ble fraktet opptil hytta som vi den gang bodde i. Selvsagt ble ikke alt flyttet inn på en gang. Vi tok litt om gangen. Det var på ingen måte uvanlig at folk rodde frem og tilbake til byen den gang.

Redaktør -

Nyheter

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende dikt

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende ...

Anne Fossen, en 52 år gammel musiker, ...

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Elise Fotland er en søkende, sensitiv ...

Like om hjørnet

Like om hjørnet

Ikke la mandagen slukke lyset ditt

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

Ny bok frå Aleksander Brun: «Under Huda» ...

Tårer på strå

Tårer på strå

Tårer på strå handler om å ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...