Therese Carlsen og Gunnar S. Haarr tror ikke på Gud, men på menneskets iboende ressurser.
Hvordan ville verden vært om det ikke fantes noe som heter religion?
På en rolig kafé i sentrum av Bryne tar Jærbuen en dypere prat med to lokale femtenåringer.
- Den ville nok absolutt vært annerledes. Det er mye smertefullt som følger med religioner. Da tenker jeg for eksempel på omskjæring og tvangsekteskap, sier Therese Carlsen fra Lye.
- Jeg tror verden hadde vært mye mer felles. Det er jo mange kriger som har religiøse grunner. Landegrensene ville kanskje ikke være så strenge. Jeg tror kanskje verden hadde vært en stor jordklode, der alle er like, sier Gunnar S. Haarr fra Vigrestad.
Human-Etisk Forbund
Haarr tror ikke det finnes noen Gud. Han ble medlem i Human-Etisk Forbund for et år siden, etter han gikk borgerlig konfirmasjon.
- Jeg liker det de står for. Det at det er mennesket selv som skal utrette ting. De legger også stor vekt på menneske rettighetene. Her er det ikke slik at en gruppe mennesker skal komme til himmelen, mens noen skal bli utestengt fordi de ikke har troen på det.
Humanetikerne tror at etikk og gode gjerninger er fullt mulig uten en gud som bestemmer "reglene", og som straffer dem om de brytes. Menneskene kan selv og i fellesskap med andre finne fram til gode verdier og en riktig måte å leve på.
Borgerlig konfirmasjon
Selv om Therese Carlsen er medlem i Statskirken valgte også hun å gå borgerlig konfirmasjon i fjor.
- Jeg tror egentlig ikke på Gud. Jeg tror mer på livet her og nå. Leve livet mens man kan. Når jeg dør får jeg vel se hva som skjer, sier Carlsen og trekker litt på smilebåndet.
Mennesket
Det humanistiske livssynet legger vekt på at mennesket selv må skape mening i sitt liv og selv ta ansvar for moralske avgjørelser.
- Jeg tror nok at jeg hadde litt fordommer mot homofile, narkomane og kriminelle tidligere, forteller Haarr. Han legger til at det var konfirmantundervisningen i regi av Human-Etisk Forbund som fikk han til å endre tankegang. Da fikk de høre slike menneskers personlige beretning om hvordan livet utviklet seg den veien det gjorde. Også Carlsen føler hun har hatt stort utbytte av Human-Etisk Forbunds undervisningsopplegg.
- Du lærer litt mer om mennesket selv, seksualitet og forskjellige religioner, sier Carlsen.
Forkynnelsen
Forkynnere og misjonærer har ikke Gunnar Haarr mye til overs for.
- Jeg synes ikke det er riktig å presse sin tro over på andre. Det er jo selvfølgelig en god tanke at de skal hjelpe andre med å finne lykken og ha det godt, men religion skal være noe en selv velger, mener femtenåringen.
Ingen av de to ungdommene vil helt utelukke at det kanskje kan finnes en høyere makt. De kommer derfor inn under betegnelsen ”agnostikere”. De holder alle muligheter åpne og velger å leve i nuet.
Av Hanne Buljo
Redaktør -