Kine Helene Fjermestad stifter bekjentskap med en av kalvene på garden. Hun er med bestefar på åpen gard.
Selv på tjukkeste Jæren er det populært med åpen gard. Til og med i pøsregn. Det fikk Jærbuen erfare på en kjapp visitt på garden Haugland i Hå.
Bilene står på rekke og rad på vegen, og inne på det store gardstunet kryr det av folk…, og ikke minst fe. Den første vi møter på er lille Kine Helene Fjermestad som har fått god kontakt med kalvene som står tjoret fast inne i et telt. Kine er med bestefar Kjell Fjermestad på en drømmedag på gard, og synes det er storveis å få oppleve alle gardsdyrene på nært hold. Bestefar, som selv har vokst opp på gard, gleder seg på barnebarnets vegne.
Dramatisk med saueklipp
Etter å ha blitt kjent med kalvene, hutrer vi oss videre i striregnet, og finner tre år gamle Mina Madland oppe ved is- lappe- og kaffeutsalget. Hun har nettopp vært vitne til at en sau har blitt klippet, og det skal vissnok ha vært en litt dramatisk opplevelse. Mor Cecilie Haukeli Løvås regner med at hun må ta en liten forklaringsrunde med datteren når hun kommer hjem. I en svær sandkasse med overflod av kjekke leker har mange av barna funnet seg veldig godt til rette.
De små dunkledde
Vi går videre på vår runde, og går inn en låvedør. Midt i rommet står det en kasse. To lamper lyser opp innholdet i et gulrødt lys. Mange av barna står og holder noe i hendene. De er veldig forsiktige, som om det de holder er kjørt og sårbart. Og det er det også. Vi går nærmere og ser at det er små kyllinger de holder i hendene. De kan ikke være mange dagene gamle. Martin André Leknes holder beskyttende rundt en liten gul skapning med utrolig myk og fin drakt av dun. Vi møter også fire år gamle Jesper Undheim. Han kan overfor Jærbuen opplyse at det er kjempestas å være på åpen gard, og at det nok er landbruksmaskinene som fenger mest. Moren Hanna Aase Undheim tror det er mye god læring i å ta barna med på åpen gard.
Ull blir til garn
Ullen til sauen som tidligere på dagen ble klippet har havnet i hendene på Cathrine Aasland. Hun har tatt med seg rokken og annet utstyr som trengs for å gjøre ullen om til strikkbart garn. Med kyndige hender karrer hun ullen først, så tvinner hun dem mellom tommel og pekefinger, trør i gang rokken, og lar ullen elegant gli inn på det store hjulet. Hespen på rokken vokser seg gradvis tjukkere, og etter en tid med kyndig håndverk av godt gammeldags merke ligger det rykende ferske garnnøster på bordet. Rik på spennende inntrykk hutrer vi oss tilbake i striregnet og finner bilen.
Redaktør -