Brenn Din Brud

Han gikk rundt i Sandnes med en gitar på ryggen, og hodet fylt av en drøm om å starte band. Så fant han ut at hans verste fiende kunne spille trommer, og slik ble drømmen virkelighet.

- Jeg husker at jeg heiv ranselen til Rune i en pytt da vi var små, forteller vokalist og gitarist i Klepp-bandet Brenn Din Brud, Eric Haugen. Det er mannen som sitter ved siden av ham, trommis og bandkollega gjennom mange år, Rune Bjelland han snakker om.

- Og så pleide jeg å kalle ham for brunost.

- Jeg kalte deg for hvitost, repliserer Rune.

 

De har kjent hverandre siden de gikk i første klasse på barneskolen, men var aldri særlig glad i hverandre da de vokste opp. Det var først da de fikk lære å spille forskjellige instrumenter av den nye musikklæreren på ungdomskolen, at de begynte å fatte interesse for hverandre.

- Jeg fant ut at Rune var den eneste jeg visste om som spilte trommer, så da ble det til at vi starta band, forteller Eric.

Men venner hevder de fremdeles at de ikke er. De bare spiller i samme band og bor i samme hus.

- Jeg er sinnsykt lei av ham nå, sier Eric om Rune.

- Det er ikke så mye vi ser til hverandre hjemme, men jeg pleier alltid å si god natt til Eric når han har lagt seg. Gitaristen ser bort på trommisen.

- Gjør du det? Så koselig.

 

Navneskifte

Noen dager i uka øver de i det store gule huset på andre siden av riksveien for Klepp Caravan. Storhaug Musikksenter har vært bandets tilholdssted siden de starta å spille i niende klasse. Bassisten med det klingende navnet Javier Sanueza pleier også å være med, men i kveld måtte han på jobb.

Øvingsrommet består foruten av diverse instrumenter, av brune 50-talls sofaer, godt brukt, og med innmaten på vei ut. Teppet er mosegrønt og flekkete, og veggene er panelkledde. Kjellervinduene prydes av blomstrete hyttegardiner.

- Det ser ikke så ryddig og fint ut her, men det er jo det som er rock`n roll, mener Eirik.

- Man finner ikke bedre øvingslokale enn dette i hele Rogaland. Vi betaler nesten ingenting og kan komme og gå når vi vil.

 

Bandet har nettopp skifta navn. Ideen til Brenn Din Brud kom, av alle ting, fra ei salmebok.

- Jepp, jeg fant noe her som jeg forandra litt på. Rune viser fram ei tjukk bok

- Det sto ”Vent på Jesus som du venter på din brud”. Det ble altså til Brenn din brud.

 

Norsk, spansk og engelsk

Musikken bandet med det noe spesielle navnet spiller, er ifølge dem selv svært variert.

- Vi er fremdeles på utviklingsstadiet, og sliter med å velge mellom forskjellige sjangrer, forteller Eric.

- Vi prøver å finne oss sjæl, sier Rune og ler.

- Du kan vel kalle det vi spiller for progrock, mener Eric.

- Eller bråk, legger Rune til.

- Vi skifter sjanger alt etter humør og dagsform.

 

Tekstene skrives både på norsk, engelsk og spansk.

- Spansk fordi bassisten vår er fra Chile, og norsk fordi det høres så kleint og ekte ut.

- Vi skriver egentlig om alt mulig, men oftest problemer og negative ting, sier Rune og ler.

- Eric er enig, men legger til:

- Nå er det ikke alltid sinnsykt med sannhet i de tekstene vi skriver.

 

Bandet har vært i studio og spilt inn noen demoer. De har ennå ikke fått de store og godt betalte spillejobbene. Til nå har konsertene blitt holdt på fritidsklubber og private fester. Betalingen har bestått i cola eller øl.

- Vi takker ja til alt, bare det er flytende, fleiper Rune.

 

Bandet har òg prøvd seg flere ganger på Ungdommens Kulturmønstring, uten helt å slå an.

- Vi falt aldri helt i smak hos dommerne, forteller Eric

- Det ble visst litt for mye tull og bråk med oss bak scenen. Og så var det jo det ene året da jeg stilte opp i kjole.

 

Tekst: Nina Kalvatn Opsahl

Redaktør -