Forlaget Press
Jødenes historie i Norge
Det kan hende Oskar Mendelsohns bok om jødenes historie i Norge er vårt lands viktigste historiebok. Boken er kommet ut flere ganger i flere opplag, og den boken som nå foreligger fra PRESS forlag, er en grafisk gedigen og flott bok på 960 sider, men viktigere enn «innpakningen» er innholdet. Det er likevel ingen tvil om at det er en gedigen bok som har sin plass i ethvert interessert hjem og i enhver bokhylle hvor man er opptatt av å drive folkeopplysning og historiefortelling.
Å følge jødenes historie i Norge i vel 300 år gjennom denne boken er et betagende og spennende prosjekt å gå i gang med. Det er svært mye å lære, svært mye å forholde seg til og svært mange aha-opplevelser som demrer etterhvert som teksten utfolder historien og setter jødene inn i riktig kontekst. Espen Søbye har skrevet et instruktivt forord.
Sterkest er det, nær sagt selvfølgelig, å lese om opptakten til Holocaust og selve deportasjonen av de norske jødene til Auschwitz-Birkenau-komplekset i det daværende tyskokkuperte Polen. Men denne boken inneholder så mye, og det klokeste er å bruke den som et oppslagsverk for å finne ut av saker og ting. Man blir neppe lei av å lese, for denne boken er så spekket med opplysninger i både tekst og fotnoter at det er en underlig spenning i hver side.
Det er fristende å fortelle mye fra Mendelsohns bok. Jeg skal nøye meg med en ting, nemlig Sofienberg jødiske kirkegård på Sofienberg i Oslo. Noe av forhistorien er denne:
I 1852 bosatte «den første jøde», Abraham Vollman, seg i Norge. Han kom fra Lübeck med skip til Christiania, hvor han åpnet egen forretning i Kongens gate midt i hovedstaden. Senere kom det flere jøder både til Christiania, Drammen og Bergen. I tillegg fantes det en del jøder som drev omreisende handelsvirksomhet over store deler av landet.
De fleste jøder som kom til Norge ut over 1800- og 1900-tallet, drev en eller annen form for kjøps- og salgsvirksomhet, men noen fant sin arbeidsplass i andre virksomheter.
Allerede i 1869 ble det anskaffet en tomt ved Sofienberg kirke i Oslo (da Petrus kirke) på hjørnet av Helgesens gate og Rathkes gate, som ble tatt i bruk som jødisk gravlund. Tomten ble kjøpt for 150 spesidaler og var i bruk til 1917. Den inneholder totalt 197 graver. De store monumentene er reist over velstående familier, mens de små gravene i bakken er over barn. Det interessante er at den ble kjøpt for evig eie. Det betyr at jødiske graver aldri verken kan eller skal slettes. I dag ligger den lille gravlunden der i et travelt bybilde på Sofienberg og vedlikeholdes etter beste skjønn. Oslo kommune m.fl. restaurerte den jødiske gravlunden i 1997/98.
Den jødiske gravlunden på Sofienberg er 671 kvadratmeter stor. Historien kan fortelle at det var mye som var uklart med kjøpet. Jordstykket ble ikke oppmålt, og det ble heller ikke utstedt skjøte. Gravplassen ble liggende tom i hele 16 år. Men jødene fikk gjennomført at gravlunden skulle være «til evig eie for israelittiske trosbekjennere».
De første som ble begravet var den ett år gamle piken Else Sarah Prager og den like gamle gutten David de Lemon. Begge barna døde 13. januar 1885. I dag har De Mosaiske Trossamfunn en egen gravplass på Østre Gravlund på Helsfyr i Oslo. Denne ble innkjøpt i 1914 og tatt i bruk i 1917. Et kapell hører også med. På Sofienberg ligger den gamle jødiske gravlunden som et historisk minne og som et monument over en svunnen tid. Den siste begravelsen foregikk i 1941. Under krigen fikk underlig nok den jødiske gravlunden stå i fred.
Alt dette og mye mer forteller denne boken om med store og små detaljer. Boken er et godt og meget velfundert arbeid som gjør krav på både oppmerksomhet og interesse for kommende generasjoner. Å lære er aldri bortkastet uansett hva det gjelder.
Jørn-Kr. Jørgensen