Hege Orstad sliter ikke med å komme opp på de høye tonene.
Hege Orstad fra Bryne går mot scenen i høye stiletthæler. Hun stiller seg ved pianoet og griper mikrofonen. Blåserekken akkompagnerer, mens Hege synger ”Living in a material world, and I am a material girl”. Det er mandag ettermiddag, og intensiv øving med musikalrevyen Meastro.
- Gjør det en gang til. Kjempebra, blåsere! Knallbra!
Regissør og manusforfatter Iren Førland gestikulerer ivrig med armene fra bordet midt i gymsalen. Det er ikke mer enn fire år siden hun selv var tenåring, og nå holder hun styr på over 50 sangere, dansere, musikere og skuespillere. Alle i alderen mellom 15 og 23. Det er dimensjoner over forestillingen som skal markere avslutningen på det interkommunale samarbeidet SPOR 2008. Førland er ikke sikker på om hun bør røpe budsjettet, men hun roser kommunene som har gjort denne forestillingen mulig.
- Den tilliten vi ungdommer har fått gjennom dette prosjektet synes jeg er helt fantastisk. Et så stort prosjekt som dette, der ungdommen får såpass stort spillerom er noe helt nytt, sier Førland begeistret, og legger til at det kommunale samarbeidet er spesielt tydelig i denne forestillingen:
- Her er det ungdommer fra alle kommunene. De fleste hadde aldri truffet hverandre før, og hør, nå ler de og koser seg sammen. Vi har kalt gruppen for ”Unge spor”, og håper at vi kommer til å fortsette også etter denne forestillingen.
Førland legger stor vekt på at alle som deltar skal få et skikkelig innblikk i hvordan det er å være artist. Hun involverer dem i hele prosessen, fra manusarbeid til kostyme, sminke, budsjett, markedsføring og scenerigging.
- Jeg vil at de skal få et innblikk i hvordan det er å sette opp en hel forestilling.
Førland vil også at de i stor grad skal utvikle sine egne rollefigurer.
- Manuset er et grunnmanus med musikk og replikker, men målet er at de så fort som mulig skal gå bort fra manuset, og finne karakteren og dialogene selv. Det er utrolig flott å se hvordan de velger å forme rollefigurene sine.
Hovedrollene
I gangen utenfor gymsalen hersker det et lettere kaos av kostymer som ligger strødd over alt. I sofaen sitter det et knippe dansere og venter på sin økt. Sunniva Grande har en av hovedrollene.
- Jeg spiller danseren Ella. Hun er veldig lidenskapelig og omsorgsfull, og hun setter dansen foran alt annet, forklarer Grande.
- Har du drevet lenge med dans?
- Jeg var ni år da jeg var med i den første dansegruppen, men så har det vært litt sånn av og på. De siste fire årene har jeg danset fast to ganger i uken.
Peder Erga spiller også en av hovedrollene.
- Jeg spiller en liten fattiggutt som kommer fra et barnehjem. Jeg får tilbud om å jobbe på et teater, og må velge mellom det og å dra tilbake til barnehjemmet, forklarer den unge skuespilleren.
Det er eieren av teateret som tar fattiggutten under vingene sine. Den stilige og selvsikre teatersjefen blir spilt av Erik Christiansen.
- Hvordan er det å ha en av hovedrollene?
- Status, hehe. Jeg får mye kos av jentene, og av alle de andre, sier Christiansen fornøyd.
- Hvordan fikk du denne rollen?
- Iren ringte meg og spurte om jeg ville være med på revy. Første dagen spilte vi litt forskjellige roller og så hva vi passet til, sier Christiansen, og Førland legger til:
- Han er den fødte sjef. Han er skummel når han kjefter. Han blir sikkert sjef i Statoil når han blir stor.
Historien
Manuset Førland har skrevet kretser rundt livet til en dansegruppe ved et teater. Vi er i Paris i mellomkrigsårene.
- Maestroen er mer eller mindre Gud ved teateret, mens fattiggutten Erling er en litt sånn Oliver Twist-figur. Han får valget mellom teateret og fattighuset, og velger selvsagt teateret.
- Her går han gjennom en utvikling, og ønsker å selv bli maestro, forklarer Førland.
Hun vil ikke gå så mye lenger inn i selve handlingen, men kan røpe ingredienser som intriger, kjærlighet, sorg og mord. Sangene i stykket er hele tiden fortellende, og vi får et innblikk i det som skjer bak sceneteppet ved teateret.
Førland mener at det er mye kompetanse innen både dans, musikk og drama blant ungdommen. Men også innen media er kompetansen stor. Derfor har hun inkludert en fotograf i manuset.
- Bjarte Edvardsen fra Ålgård er med under hele stykket og tar bilder. Han er svært flink. Vi tenkte å ha en utstilling med disse bildene etterpå, forklarer Førland.
Ett, to, og dans…
Etter en kort matpausen gjør teaterartistene seg klare. Danserne stiller seg langs veggene.
- OK!!, sier Førland, og klapper hendene sammen.
- Nå skal vi øve inn- og utganger. Når dere er ferdige med dansen, stå i en frys, sier hun, og illustrerer med kroppen.
- Dj, musikk!!
- Jeg får ikke dette megaanlegget til å funke, sier dj`en, mens han tukler med en liten cd-spiller. Sånn.
- Ok, nå begynner vi!
- Dj`en skrur på anlegget, og holder en mikrofon foran høytalerne.
Over tjue dansere setter i gang, og Førland gynger oppmerksomt med bak regissørbordet.
- Nå tar vi inngangen til Maestro.
Maestro har på seg en skinnende svart velurjakke med sølvkrager og ditto tilbehør. Han stiger over gulvet, og treffer på Otto, den eplekjekke eieren av teateret. Ved siden står den lille fattiggutten Erling. Så begynner dialogen, og den må du sikre deg en billett for å få med deg.
Redaktør -