I dag forbinder vi ordet ”lyge” med noe negativt, for eksempel å bløffe eller å lure noen.
I gamle tider hadde visstnok ordet en helt annen mening, nemlig å inngå en høytidelig avtale, f.eks. giftemål. Navnet har trolig språklig forbindelse med det gammelnorske ”å ljuga” eller ”lyga”, da i sin opprinnelige betydning ”høytidelig avtale” eller avtale som er stedfestet med ed.
På Gotisk betydde ordet ”liuga” å inngå ekteskap, og på gammelirsk betyr ”luige” å avsi en ed.
Reell bakgrunn for navnet kan være en gammel tingplass eller et offersted. Lye har tidligere vært en såkalt matrikkelgård (prestegård), og er siden trettenhundretallet skrevet ”Lyeslondum”, ”Lygi”, ”Lyghe”, og det er vel ikke usannsynlig at det er inngått både ekteskap og andre viktige avtaler på stedet opp igjennom århundrene. Dette kan også ha pågått i førkristen tid da det ikke var uvanlig at de kristne prestene oppførte kirker og prestegårder på gamle hedenske plasser (ting/offersteder) for å markere at kristendommen hadde overtatt og fjernet den gamle hedenskapen. Stedet Vestly (vest for Lye) har samme betydning, altså Vestre Lyge.
Redaktør -