Alf Ognedal
Rolf Gravdal har blitt Norges mester i saueklipping hele ti ganger. Det er han som skal ta seg av klippingen på søndag. Etter klipping vil publikum få anledning til å følge ullens videre gang helt fram til strikkepinnene.
For andre året på rad skal barn få oppleve på kroppen at kjøttet på middagsbordet ikke egentlig stammer fra butikken. Aktivitetsdagen på søndag er viet sauen. Den skal klippes, slaktes, parteres, kokes og spises. I full offentlighet.
Arrangementsansvarlig Bjørg Sandve kan informere om at det er to lam som møter sin skjebne på Vitengarden denne dagen. Den første blir slaktet klokken 14:00.
- Er ikke dette noe dramatisk?
- Jo, det er alltid litt dramatisk å ta livet av et dyr. Men det blir gjort på en human måte, med en slik pistol som de bruker i slakteriene, forklarer Sanve. Hun forklarer videre at publikum blir godt informert om hva som skal skje, og at de som ønsker det kan gå ut under selve slaktingen.
- Er det mange som går ut?
- Nei, egentlig ikke. Vi forteller jo fra A til Å hva det er som skal skje, og at foreldrene må tenke på barna sine, understreker Sandve. Hun legger til at det som skjer etter slaktingen ofte kan være tøffere for enkelte.
Partering
- Når lammet er slaktet blir det tappet for blod, og hengt opp. Blodet blir da vispet til det blir kaldt, og så lager vi blodkomle av det. Deretter tar slakter Jon Obrestad dyret for seg og skjærer det opp. Han forklarer undervegs hva hver del har blitt og blir brukt til. Folk reagerer egentlig mer på det enn på selve slaktingen, forklarer Sandve.
- Hvorfor det, tror du?
- Da kommer det både lukt, blod og avføring, og vi får se tarmsystemet. Det blir liksom litt ekkelt, og da er det noen som velger å gå ut, sier hun, men understreker samtidig:
- En av oss står hele tiden og forklarer, og barna får komme helt fram. De får kjenne at blodet er varmt, og de får piske blodet. Vi er opptatt av at ingen skal gå hjem og tenke at et søtt lam har blitt drept. Vi sier til de voksne at ingen skal få lov å legge barna uten at de svarer på alle spørsmålene, understreker Sandve, og legger til at prosessene på en gard nok var mer naturlig i gamle dager.
- Du vet for oss som er femti år og har vokst opp på gard på Jæren så er dette helt naturlig. Jeg satt på brønnhustrappen og pisket blodet etter at far hadde stukket grisen. Det skulle vi bruke til blodkomlen, minnes Sandve.
Ull, karing og strikking
Ti ganger norgesmester i saueklipping, Rolf Gravdal, kommer også. Han skal klippe lammene før slaktingen, og etter parteringen skal publikum også få følge prosessen med ullen.
- Ullen blir sortert, det som er brukende og det som ikke er brukende. Så blir den karret, spunnet og laget tråd av. Så strikker vi litt, og har selvsagt fårikål til middag. Så da har du hele pakken fra ende til annen. Hele prosessen, sier Sandve fornøyd.
I fjor var første gang aktivitetsdagen inneholdt slakting av lam. Det samlet rundt 600 deltakere.
- Hvordan fikk dere ideen til denne spesielle tilstelningen?
- Vegen blir jo til når vi går, og vi må hele tiden være kreative og finne ny ting. Vi har jo drevet og slaktet høner og kyllinger med skoleklasser. Så begynte vi også med dette under aktivitetsdagen. Det ballet på seg, og vi spurte oss selv om vi ikke bare også kunne gjøre det samme med et lam, forklarer Sandve.
Saueklave
Det vil også bli anledning for de som ønsker det å lage bjelleklave i kjerrehuset. Du får kjøpt bjellen for femti kroner, og så lager vi klaven, og slår navnet inn på både bjellen og klaven. Vi har hatt dette før, og det har vært kjempepopulært, minnes Sandve.
Søndagen etter blir det aktivitetsdag på Grødaland. Da blir det baking av eplekake på gamle måten, og det blir gamle spill. På en reperbane kan barna få lage sitt eget hoppetau.
Finn ut mer om aktivitetsdagene på Vitengarden på: www.jaermuseet.no
Redaktør -