Tom Gaudland
Musikken blir et fint avbrudd i den rutinepregede hverdagen for Karl Jørgen, Rune og Stian.
Karl Jørgen, Rune og Stian tar en pause fra fengselets rutine. Øvelse med husbandet blir et avbrekk. Musikk er en felles interesse, men at fengselet skulle gjøre dem til bedre mennesker har de ingen tro på.
Det er begrenset hvor mye de får øvet, og noen konserter utenfor murene til Åna fengsel kommer ikke på tale. Bandet på Åna er igjen i oppbyggingsfasen. Det er naturlig med stadige utskiftninger på et slikt sted. Dagens besetning har variert musikkbakgrunn. Karl Jørgen og Stian har spilt mye før. Stian har vært aktiv trommis, på høyt nivå, og blant annet deltatt i NM i rock. Rune har ikke spilt tidligere, men fikk lånt seg en gitar, og har øvet mye i cella.
- Nå har vi fått tid til å ta det opp, flirer Rune, fra Kristiansand. Han synes det er bra å fylle fritiden med noe positivt. Idrett og musikk. Det har ikke bare vært positivt tidligere i livet. Av sine 31 år har han tilbrakt rundt syv år bak murene. Han ramser opp en rekke anstalter i både inn og utland. Første dom fikk han som 18-åring.
- Sliter med rus. Ute har det vært skikkelig ille, men også her inne finnes det stoff å få tak i, sier sørlendingen.
Jobb
Alle innsatte på Åna har arbeidsplikt. For dette tjener de 250 kroner i uken, hvorav 15 går til leie av TV, og 35 går til telefon. Det gir 200 kroner å handle for. Dersom du nekter arbeid eller skole, får du ingen betaling. Det er forbudt med private penger.
- Det meste går vel til tobakk, som er hardvaluta her på bruket, sier Rune. Stian har kremjobben som ganggutt, og tjener 100 kroner ekstra. Han holder orden på fellesområdene i avdelingen.
- Ukedagene er de beste, da er det noe å gjøre. Helgene blir fort langtekkelige, sier Stian. Totalt er det ni avdelinger på Åna, med rundt 20 fanger i hver. Fire av disse har enkeltrom, de andre trenges det fire mann på cella.
- Det blir lite privatliv, og det kan fort oppstå uenigheter. Det kan være at noen spiser mer enn andre, eller at de kjenner hverandre fra før, sier Rune. Avdeling C1 er den tøffeste, her får de innsatte ikke noe fellesskap, og lufting kun en time per dag.
Ikke hotell
- Mange sier gjerne at norske fengsler er som hotell i sammenligning med utenlandske, men det er likevel ikke lett å sone her. Det verste er frihetsberøvelsen. Å ikke få bestemme hva en skal gjøre og når, sier Rune. Dagene blir veldig rutinepreget, og alt skal søkes om, og bestemmes sentralt. Besøksrett kan en få, en time per uke, to dersom de besøkende kommer langveisfra. De besøkende skal klareres av politi, og får ikke ha noe på rullebladet.
- Det er få som får besøk, det blir vanskelig å opprettholde gode relasjoner, sier Rune. De innsatte må jevnlig avgi urinprøver, og positive prøver gir innskrenkede rettigheter på permisjon.
- Det er de harde, rusfrie forbryterne som vinner. De holder seg nyktre, og får alle de goder som finnes, tross at de på mange måter er de farligste, sier Rune, men legger til at det skjer mye positivt.
- Nå er det ofte kurs i rusmestring, med oppfølging når du kommer hjem, og mulighet for arbeid via Ny-Start. Før var fengselene bare en oppbevaringsplass. Folk blir ikke bedre av å settes sammen med en gjeng med samme interesse for rus og kriminalitet, for det er det snakket går handler om innenfor murene, sier sørlendingen.
Klart syn?
Utenom musikken, skal det også settes opp en revy på fengselet. De har også et godt bedriftsfotballag, som av naturlige årsaker bare spiller på hjemmebane.
- Vi ble puljevinnere i andredivisjon for bedrift, men fikk ikke spille finale i Stavanger, flirer Rune. Han og Karl Jørgen spenner på seg hver sin gitar. Bruker litt tid på å få disse stemt.
- Et par korjenter nå, det hadde vært fint, flirer guttene, før de setter i gang.
- I can see clearly now…Tonene til Johnny Nashes klassiker fyller loftet.
Karl Jørgen er midlertidig vokalist, og synger godt.
- Da jeg var i seksten-syttenårsalderen sang jeg solo i et ten-kor, opplyser han med et skeivt smil.
Tekst: Sjur O. Anda
Redaktør -