Klepp var på mange måter ikke så berørt av andre verdenskrig. Med mange gårder var matmangelen ikke så stor, og ikke var det noen større sammenstøt. Derimot satte tyskerne opp en installasjon som ledet bombeflyene rett inn mot London.
Det er en kald vinter. Johannas ene sønn mangler fottøy. Familien er stor, og har ikke rasjoneringskort som gjør at de får kjøpe sko. Johanna bestemmer seg for å ta toget til en skomaker hun kjenner i Sandnes. Med seg pakker hun egg, litt kjøtt og andre matvarer det er mangel på. Gården gir selv om det er krig, og sultne går de ikke. På veien til byen tar samvittigheten henne. Hun gir all mat til en fattig familie. Drar til skomakeren og sier hva hun har gjort.
- Det var fint gjort, for det hadde ikke nyttet med bestikkelser, er beskjeden derfra. Johanna må gå tomhendt hjem, og sønnen får slite på det skotøy som finnes.
Sola
Da krigen startet var tyskerne raske med å ta Sola flyplass. Her ble det satt opp sterke festningsverk, og mange ble evakuert. Flere av disse ble flyttet sørover, og første krigsåret steg folketallet i Klepp med rundt 1200 personer. Det er mye, når en tar hensyn til at det på denne tiden var rundt 4000 fastboende. Også husdyra fulgte med på lasset, noe som i enkelte tilfeller var en bonus. Jordbruksskolen på Øksnevad fikk ta i mot en premieokse fra Sola. Det ble på mange måter en god start på avlsarbeidet på den nyåpnede skolen. Det kom også mange tyske soldater som skulle har mat og husrom. Stort sett var det 300-500 tyskere stasjonert i Klepp. Mot slutten var tallet høyere, nærmere 2000.
”Knickebein”
I begynnelsen av krigen klarte tyske bombefly og treffe London med overraskende presisjon. Dette var uforståelig for ledelsen i London, frem til de kom på at flyene ble ledet av to kryssende radioståler. Ledesystemet ble kalt Knickebein. Sommeren 1940 hadde tyskerne 12 sendestasjoner for disse radiostrålene. En av disse lå på høydedraget Haugabakka, 400-500 meter sørvest for Klepp. Området var blant de best sikrede og mest hemmelige på hele Jæren. Restene av anlegget ligger der ennå, og skinnegangen er godt synlig. I England kom det som et sjokk at tyskerne hadde utviklet et så avansert navigasjonssystem. I begynnelsen hadde de lite å stille opp mot de tunge luftangrepene. Eksperter satte i gang for å finne mottiltak, og etter hvert utarbeidet de støysender og lignende som reduserte tyskernes nytte av ”Knickebein”.
Reve
Stort sett gikk det greit for folk på Jæren. Derimot fikk folk på Reve en vanskeligere hverdag på grunn av kraftig utbygging av forsvarsverk. Mange valgte å flytte innover i landet.
- Vi fekk ikkje lov å driva garden. Dyra blei selde og jorda blei liggjande brakk gjennom heile krigen.
- Det verste for oss langs kysten var å sjå alle båtane som sank, og alle flya som vart nedskotne og brennande fall i sjøen.
Sitatene er hentet fra dokumentet ”Krigsminner 1940-45 i Klepp kommune”
Tvang
Hele Norge ble fort en del av den tyske krigsøkonomien. Det var tenkt at Norge skulle være en råvareprodusent. I praksis ble landet så viktig for den tyske krigføringen, at vi fikk en stor andel av tysk anleggsarbeid. For å klare dette, måtte tyskerne ha norsk arbeidskraft. De ”norske” styresmaktene innførte tvangsdirigering av arbeidskraft. På Klepp ble mange bønder og drenger med hest og kjerre utskrevet til tysk anleggsarbeid. Også byfolk fra blant annet Stavanger ble kommandert sørover for å jobbe. Under hele krigen levde folket på Klepp under press. Det var, sammenlignet med mange andre steder, et stort antall tyskere i kommunen. Det ble spekulert mye i om frigjøringen skulle komme med kamp. Lettelsen ble stor da freden kom, uten strid.
Av Sjur O. Anda
Redaktør -