De tre forfatterne Arne Garborg, Torvald Tu og Theodor Dahl har hver på sitt vis gitt innblikk i det jærske sinn, og den jærske naturen.
Arne Garborg 1851- 1924
Arne Garborg ble født på Garborg-garden i Time kommune 25.januar i 1851, som eldste sønn i en søskenflokk på ni. Foreldrene hans var Eivind Garborg og Ane Oline Raustad. De ga ham navnet Aadne, som han selv forandret senere til Arne. Allerede som 4 åring lærte han å lese, og fra da av kunne han ikke la være å fordype seg i bøkenes verden. Som 6 åring begynte han på skolen og viste seg å være uvanlig begavet. Han skildrer selv hvordan han lå på kne foran den blå kisten til mora og smugleste alle de forbudte bøkene. Hvis faren kom uventa inn, kunne han fort lure boken opp i kisten og late som han leste i Bibelen.
Faren, og hele livet til vesle Arne ble forandret da han var åtte år. Da ble faren omvent til den tunge pietistiske vekkelseskristendommen som spredde seg i området. Djevelangst, dommedagsfrykt, og sykelig skyldfølelse over for Gud gjekk på forstanden løs hos faren. Alt ble snudd på hodet i hjemmet. Fra nå av var det bare gudsord og arbeid fra morgen til kveld.
Ut i verden for å bli dikter
Han sier selv i Knudaheibrev «I åra kringom konfirmasjonen samla draumane mine seg meir og meir om det som då var det gildaste i landet: Eg vilde vera diktar»
Som 16 åring drog han på lærerseminaret på Holt i Tvedestrand. Han ville ut, bort fra Jæren og pliktene på farsgården. Bort for å kunne følge drømmen. På seminaret, i februar 1870 fikk han beskjed om farens selvmord. Det fylte han med samvittighetskvaler som han aldri ble kvitt. Det at han hadde sagt fra seg farsgården, så han som den direkte årsaken til farens selvmord.
Det hjalp lite at det var også andre årsaker som lå bak farens handling, både indre og ytre faktorer som Garborg kjente til. Skyldfølelsen ble hans faste følgesvenn. I 1887 giftet Arne Garborg seg med Hulda Bergersen. De fikk sønnen Arne O.F. Garborg.
Ekteparet bodde på Kolbotn i i Østerdal fra 1887-1896. Fra 1898 hadde familien hjemmet sitt på Labråten i Asker.
Men Jæren ropte høyere og høyere, og i 1899 kjøpte han tomt og bygde seg et sumarhus i Knudaheio. Ditt kom han nesten hver sommer til han døde i 1924.
En kunstner og intellektuell
Han var en habil journalist, startet med handskrevne blad allerede i 12 års alderen. Grunnla Seminaristen (Lærerstandens avis). Han startet Tvedestrands-posten. I Oslo startet han landsmålavisen Fedraheimen. Han var fast skribent i Dagbladet, Aftenbladet, VG og flere andre aviser. Både som journalist og forfatter var han opptatt av aktuelle hendelser når det gjaldt nasjonale, politiske og kulturelle spørsmål. Han brant for de temaene han skrev om.
Han hadde evnen til å kombinere en kunstnerisk fornyelseskraft med en stor intellektuell kapasitet, og regnes som en sentral norsk intellektuell og skribent i den siste halvdelen av attenhundretallet. Han var den første moderne forfatteren som skrev på nynorsk.
Hele hans forfatterskap er dypt forankret i hans personlige og private liv, norsk historie og den europeiske åndsutviklingen i samtiden.
Han etterlot seg en stor produksjon. I tillegg til 16 skjønnlitterære bøker, etterlot han 1400 brev, 6 trykte dagbøker, en rekke oversettelser, omtrent 2000 artikler, essays og innlegg i aviser og tidsskrifter.
Bibliografi
Smaa-stubber av Alf Buestreng 1873
Henrik Ibsen's Keiser og Galilæer 1874
Jaabæk og Præstene 1874
Den ny-norske sprog- og Nationalbevægelse 1877
Ein Fritenkjar 1878
Bondestudentar 1883
Forteljingar og Sogar 1884
Mannfolk 1886
Uforsonlige 1888
Hjaa ho Mor 1890
Kolbotnbrev 1890
Trætte Mænd 1891
Fred 1892
Jonas Lie. En Udviklingshistorie 1893
Haugtussa 1895
Læraren 1896
Den burtkomne Faderen 1899
I Helheim 1901
Knudaheibrev 1904
Jesus Messias 1906
Heimkomin Son 1908
Dagbok 1905-1923
Oversettelser/gjendiktninger
Odyssevskvædet, 1918
Ramakvædet 1922
Torvald Tu 1893 - 1955
Torvald Tu ble født i Tumarka i Klepp kommune, 22 juli i 1893. Foreldrene var Torger Ådneson og Anne Malena Rasmusdatter Borsok. Torvald Tu fortalte selv at så langt tilbake han kunne huske, hadde han hatt lyst til å bli dikter. Det fantes ikke tvil i hans sinn. Dikter ville han bli.
Som husmannsgutter flest måtte han ut og tjene til livets brød etter konfirmasjonen, men han greide allikevel å gå to år på Jæren folkehøgskole. Mens han var elev på folkehøgskolen, skrev han både sitt første skuespill, og sin første diktsamling. 14 år gammel fikk han sitt første dikt på trykk i Stavanger Aftenblad.
En hjemstavnsdikter
Ifølge hovedoppgaven til Anne Håland “norsk forfatter på to bokstaver” er Torvald Tu ikke å regne som en ruvende forfatter i norsk litteratur, men snarere som en hjemstavnsdikter. Han ble inspirert av det som rørte seg i bygde- og bondemiljøet på Jæren. Men i motsetning til andre hjemstavnsdiktere som brukte skriftspråk med muntlig preg, og ikke dialekt, brukte Torvald Tu jærdialekten som sitt kjennemerke. Han var en glad dikter, og en ektefødt jærbu i sin sjel, med stor sans for humoren i det folkelige lynne.
Torvald Tu var en produktiv forfatter som skrev flere ulike sjangere. Han ga ut i alt 56 bøker, 4 romaner, 8 eventyrbøker,20 skuespill, 7 diktsamlinger og 12 bøker som i hovedsak inneholder stubbar, fortellinger og noveller. (Anne Håland,1994)
Theodor Dahl 1886 - 1946
Theodor Dahl ble født 4.november 1886 på Line i Time Kommune, men flyttet med mor si til Orstad i Klepp, der han vokste opp. Han flyttet hjemmefra ganske ung, allerede i 14-15 års alderen reiste han, først til Sandnes og senere til Stavanger hvor han bodde resten av sitt liv. I 1920 bygde han en hytte i Håbakken på Orstad. Der tilbrakte han mye tid. Han arbeidet både som kontorist og selger, før han begynte som journalist i 1907. Han giftet seg med Ingeborg Pedersen, og de fikk fire barn
Humoristiske fortellinger
I 1921 debuterte han med boken Lyngheifolk.
Den jærske naturen og det jærske lynne spilte stor rolle i hele hans forfatterskap.
«Dahl elska Jæren. Han kan som ingen annan gi ord til jærbuens kjærleik til jorda og naturen, og fanga det jærske drøset og den saftige, råkande humoren», skriver forfatteren Tor Obrestad om han.
Bøkene Dahl skreiv, er temmelig ulike, både i form og innehold.
Han er mest kjent for samlingene av humoristiske fortellinger med folkelig preg, som f.eks. «Humor fra hav til hei». Men Dahl skreiv også tunge psykologiske romaner, slik som «Tre lys og to skjebner».
Han skrev om det lyse Jæren, om god humor og lun drøs.
Theodor Dahl skrev 14 bøker:
Lyngheifolk - 1921.
Hanalandshanen - 1922
Manden på timpellete - 1923
Runestkrossen - 1927
Tre lys og to skjebner - 1932
Gullsteinen - 1933En hest en prest og en morildmann – 1937
Jeg kranser min jord – 1938
Under Jærens himmel - 1942
Jæren i syn og minne - 1943
Jærsk lynne og humor - 1932
Humor fra hav til hei - 1944
Til deg du hei - 1944
Byen og menneskene - 1947
Redaktør -