Greta Ravndal (øverst), Ragnhild Eriksen Vaaland og Gro Elisabeth N. Reime er gode representanter for Hå folkebibliotek.
Jærbuen har gjort en sammenligning av Jær-kommunenes bibliotekstilbud. Hå folkebibliotek er helt klart distriktets beste. Noe som ikke overrasker de ansatte. Målbevisst jobbing, visjonære bibliotekssjefer og politikere som forstår vekten av et godt tilbud er nøkkelen til suksessen.
I 1975 ble Magnar Flesland ansatt som bibliotekssjef i Hå kommune. Dette var en mann med visjoner, og som jobbet målrettet for å nå disse. Han fikk et anstendig budsjett, og kunne sette i gang arbeidet som ligger til grunn for dagens flotte bibliotekstilbud.
- Gjennom hele sin tid som bibliotekssjef jobbet han for å heve nivået. Vi som jobbet her klarte vel ikke helt å se hvordan han skulle lykkes med det han foresatte seg, men han hadde visjonene og evnen til å gjennomføre disse, sier Greta Ravndal. Hun har vært ved biblioteket i 25 år.
- Vi har fått en unik posisjon. Biblioteket er ikke bare et sted hvor du låner bøker, det har blitt en ressurs for hele kommunen. Både med gode møtelokaler, ansvar for utlån av teknisk utstyr til foreninger og lag. Administrasjonen bruker oss også bevisst. Vi er en del av folks bevissthet, sier Ravndal. Hun understreker at det skal være en lav terske for å bruke biblioteket, og at det er brukerne som skal være i sentrum. Kronen på kommunens satsing var byggingen av det nye bygget. Her fikk biblioteket stor plass å boltre seg på.
- Vi skal være en møteplass for folk, med en masse ulike aktiviteter, sier Ravndal.
Trender
- Et bibliotek må følge de trender som er i samfunnet. Selvfølgelig ikke helt ukritisk, men vi må være forberedt på å fornye oss, sier Ravndal. Allerede i begynnelsen av 80-tallet fikk de inn de første datamaskinene. Flere Commodore 64 ble kjøpt inn for utlån. Også video var biblioteket tidlig ute med, noe som de har utviklet videre nå, med DVD.
- Vi forsøker å ha en tanke bak alt vi gjør. Når det gjelder film, tar vi bare inn barne- og ungdomsfilm. Skal vi har dem for utlån kan de ikke ha høyere aldersgrense enn 11 år, forteller Ravndal. Nå finnes det flere PC-er i biblioteket, der publikum kan surfe på internett, og holde kontakten med resten av verden.
- Vi har mange fra mottaket på Nærland som kommer hit. For dem er denne muligheten svært verdifull, sier Ravndal.
Læring
Ravndal ser at de må fortsette å være villige til å prøve nye ting. Noe som hun tror blir en utfordring fremover er at folk stadig oftere endrer retning flere ganger i livet.
- Dette med livslang læring, der er vi bare i startgropen. Her må vi også se hva vi trenger, hvilken vei det går, og hva vår rolle skal være, sier Ravndal. Særlig lese- og kollokvierommene kan det bli stor rift om.
Biblioteket har en stor barneavdeling. Her er det både mye bøker og god plass. Ungene kan utfolde seg uten å forstyrre resten av virksomheten. Det finnes rom for å være barn. På slutten av 90-tallet sto barna for 50 til 60 prosent av utlånet. Dette er på vei ned. Å holde på de unge blir en utfordring fremover.
- Utviklingen av nye medier gjør at det er mange som konkurrerer om ungenes oppmerksomhet. Vi forsøker å gjøre biblioteket så lett tilgjengelig som mulig, og prøver å legge til rette for de unge, forteller Ravndal. Noe som ble en suksess var da de satte opp en hylle med bøker som leser raskt.
- Du vet, når ungene skulle lese 10 bøker i løpet av en periode, var det greit å finne noen som kunne leses fort, smiler den erfarne bibliotekaren.
Ravndal ser lyst på fremtiden, og tror det ligger til rette for å fortsette det gode arbeidet.
- Vi har fått en unik posisjon i kommunen, og driver stort. Dette er dyrt, men politikerne opprettholder tilbudet allikevel. De ser nok at de får mye igjen.
Av Sjur O. Anda
Redaktør -