Mat i sentrum

Jærdagen og Jærnåttå står for døren, og i år som i fjor vil fokuset være på mat på dagtid. I år med et større innslag av lokale produsenter. På kveldstid vil spennende artister fylle hele ni konsertscener i hele Bryne sentrum.

Jærdagen og jærnåttå

Det er duket for nok en festhelg på Jæren. Dagene 27.-29. mai går nemlig Jærnåttå og Jærdagen av stabelen. Skal vi tro arrangøren blir det bare bedre og bedre for hvert år, og en hver jærbu med respekt for seg selv bør altså få med seg årets happening.

 

Arrangementet blir hvert år lagt til siste hele helgen i mai, og en skal gå veldig langt tilbake i historien for å finne opphavet til festivalen. Den ene halvdelen av festivalen, nemlig Jærdagen, er arvtakeren etter den gamle Timemarknaden som startet så tidlig som i 1914. Da fikk nemlig Time kommune lov til å holde hestemarked på torget på Bryne den siste tirsdagen i mai. Som kjent kom motorisert kjøretøy stadig mer på banen utover på 1900-tallet, og i 1963 måtte derfor hestemarkedet flytte til rådhustomten fordi torget skulle okkuperes av biler og busser. Hestekrefter på hjul hadde dessuten begynt å overta domenet til naturlige hestekrefter, så etterspørselen etter den firbeinte arbeidsmaskinen hadde minsket sterkt. Hestemarkedet ble arrangert for siste gang i 1958. Året etter avgjorde nemlig Handelsdepartementet at hele markedet skulle legges ned.

  

Markedet kunne ikke dø ut

Men handelsstanden på Bryne kunne imidlertid ikke bare sitte og se på at markedet forsvant. Folk var vant til å komme til Bryne for en god handel under markedet. Under det aller siste hestemarkedet ble det også arrangert en utstilling av produkt fra åtte industribedrifter på Jæren. Etterkrigstiden var jo som kjent en tid med økt produksjon innen et bredt spekter av produkt og varer, og det var naturlig at bedriftene ønsket å vise fram sine produkt. Flere var derfor interessert i å videreføre markedet i en eller annen form. Men det var et problem å finne et sted med tak, hvilket enkelte av produktene som skulle stilles ut krevde.

 

Første ”riktige” Jærdagen

Tore K. Wiig, formann i Rogaland bygdeungdomslag, leide derfor et stort møtetelt sammen med Torger Erland. Det var lørdag 30. og søndag 31. mai i 1959. Dette ble et slags prøveår for Jærdagen, og kan i ettertid regnes som den første ”riktige” Jærdagen. I sitt hilsningsord til den første Jærdagen sa daværende ordfører, Bjarne Undheim, blant annet: ”Dagen skal markere den nye tiden, og være en mønstring av mekanisering og rasjonelle arbeidsmåter i jordbruk, industri og handel. Vi håper også at dagen skal få et større innslag i kulturell retning.” Når en ser på det kulturelle innslaget under årets festival, så kan en vel trygt slå fast at ordførerens ønske har blitt oppfylt. Konkurranser har lenge vært et sentralt element i Jærdagen, og i begynnelsen ble det konkurrert i både saueklipping, skogplanting, kudømming, traktorkjøring, osteanretning, blomsteroppsetning, smørbrødskjæring, musikk og sang. Hovedinnholdet i Jærdagen har siden holdt seg uendret, men nye programposter har kommet til. Fra 1965 har Jærdagen også inkludert fredagen, og har siden vart i tre hele dager.

 

Jæren musikkfestival

For å også få med historien til Jærdagens mørke motpart, altså Jærnåttå, svinger vi innom Bryne Kro, og slår av en prat med Arne Otto. Han har nemlig vært med fra starten, og har hengt opp alle plakatene fra både Jæren Musikkfestival, Jærnåttå og Jærdagen i kjelleren. Otto forklarer:

- Jærdagen hadde alltid store artister, som Jahn Teigen, Anita Skorgan og Wenche Myhre, men de klarte ikke å få økonomi i det. Derfor henvendte de seg til meg. Jeg var allerede medlem i Jærdagskomiteen, og nå ble jeg formann i Jæren musikkfestival. De spurte om vi kunne overta musikkbiten under Jærdagen. Det sa jeg ja til. Så tok jeg kontakt med Magnus Rommetveit på Thime Station. Vi drøste litt, og så fikk vi også med resten av utestedene. Vi var vel sju aktører i en periode og drev på i en del år. Vi fikk også med oss Erling Dagsland som hadde vært ivrig i musikklivet i mange år, sier Otto. Han er litt usikker på akkurat når det hele startet, men tipper rundt 1983.

- På plakatene i kjelleren står det årstall, så vi kan se det når vi går ned der, sier han, og når vi litt senere går ned i kjelleren for å se på plakatene, viser det seg at han har bommet med hele ti år. Den første Jæren Musikkfestival var nemlig i 1993.

  

Ikke bare gull og grønne skoger

- Så da var det altså to forskjellige arrangement som var lagt til samme tid?

- Ja. Jærdagen mente det burde være aktiviteter også på kveldstid den helgen siden det likevel var samlet mye folk i Bryne. Da ville det være gunstig å også ha noe på kveldene, sier Otto. Han sier videre at festivalen har klart å få de beste norske artistene, men at det ikke alltid har vært like økonomisk bærekraftig.

- Til å begynne med hadde vi festival fra torsdag til lørdag, men vi slet med å fylle opp torsdagene. Etter noen år kuttet vi ut den dagen, og hadde det kun på fredag og lørdag. Men det hendte av og til at uteplassene selv måtte subsidiere konsertene etter at festivalen var over, så det har ikke bare vært gull og grønne skoger. Men vi har hatt det veldig gøy, understreker Otto.

- Så hadde vi et par år der vi gjorde det godt, og da reist vi til Danmark og kjøpte et telt som vi har benyttet under festivalen som egen uteplass, sier han. Otto forklarer videre at det var en del uteplasser som ikke lenger ville være med etter hvert, og at det derfor gikk litt i oppløsning. Da overtok Jærnåttå selve musikkdelen av arrangementet. Det var i 2003. Men Jærnåttå og Jærdagen var fortsatt to forskjellige arrangement som var lagt til samme tid. 

 

Alt på dugnad

Dagens Jærdagen / Jærnåttå er eid av Rogaland Bygdeungdomslag, Bryne vel, Bryne næringsforeing/Brynebyen, og Time kommune. Det er disse instansene de sytten medlemmene i hovedkomiteen kommer fra. På et kontor midt i Bryne sentrum treffer vi nestleder og bookingansvarlig Arild T. Otto, som også er sønnen til Arne Otto på Bryne Kro. Han understreker først at alt arbeidet med festivalen blir gjort på dugnad.  

- Dette er ingen kommersiell festival i den forstand. Det er ingen av oss som sitter og stapper penger i lommen etter festivalen. Overskuddet går rett tilbake til de lagene og foreningene som er med og arrangerer festivalen. Alt går sånt sett uavkortet til å sette Jæren på kartet, forklarer Otto.

- Vi bruker idrettslag og andre organisasjoner som vi leier inn til dugnadsarbeid. Det er for eksempel Jæren alpinklubb som har vaktansvar under Jærnåttå, og de får veldig mye penger i kassen på dette arrangementet, understreker Otto.

 

Satser på matmarked

Vi lurer på om de to kan fortelle litt om årets arrangement. Otto forteller:

- Det er tredje året vi har det i sentrum. Første gang var i 2008. Det bygger vi videre på. Arrangementet starter fredags formiddag med underholdning og show for barna på torget. Ellers satser vi også i år på det vi hadde så stor suksess med i fjor, nemlig internasjonalt matmarked, forklarer Otto. Han legger til at de i år også har klart å mobilisere de lokale.

- Stavanger Aftenbald hadde en sak der de påpekte at de lokale matprodusentene ikke var tilstede i fjor. Hvor var for eksempel alle gartnerne fra Bryne? Det kom matprodusenter fra hele Europa med ost og skinke, men de lokale uteble. I år har vi vært flinke og også fått med bedriftene fra Jæren, påpeker Otto.

- De er jo litt sære, midt i våronna og alt, sier han og ler.

- Hvorfor denne tunge satsingen på mat?

- Vi sitter jo midt i matfatet Jæren, og vi ser at det er populært. Det er veldig mye fokus på mat i dag, og du har store aktører på Jæren som for eksempel Miljøgartneriet og det nye meieriet på Hå. Det var en stor suksess i fjor, med alle smakene og alle luktene.

 

Trives i sentrum

Fram til 2008, da Jærdagen fortsatt var på stadion, var arrangementet i stor grad en tradisjonell salgsmesse, med salg av blant annet traktorer og annet landbrukspersonell. Arrangementskomiteen har imidlertid tatt konsekvensen av at samfunnet er i endring.

- Trenden er at folk ikke lenger går mann av huse for å se på traktorer. Vi måtte følge med i utviklingen. Vi har alltid hatt lyst å være i sentrum, og flyttet derfor ned der.

- Hvordan har erfaringene vært med det?

- Første året var en tilpasning, så gikk det seg til. I fjor var det en suksess, og vi hadde rundt femti tusen besøkende på de tre dagene, og da snakker jeg kun om dagen. Vi har hatt utstillere som strekker seg fra de anerkjente bedriftene som TS og Svein Kvia, til de såkalte ”Jallabuene”, sier Otto, og mener bestemt at enhver Jærbu forstår hva han mener med det sistnevnte begrepet. For å være sikre på at alle forstår, tenker Otto på de som selger plastikkprodukter som barn umiddelbart vil ha, men som i bunn og grunn ganske raskt havner i bosset. Han understreker at arrangementskomiteen har gjort en innsats med å løfte fram de seriøse aktørene.

- Vi har tivoliet og ”jallabuene” plassert i en ende, og bruker torget og hele Storgata til utstillere som selger alt fra garasjeporter til diverse messeprodukter. Fra den nedre delen av Storgata blir det fokus på mat, mat, mat. Det vil Jæbuen ha, og de vil ha det i bøtter og spann, sier han og ler.

- Hva betyr Jærdagen og Jærnåttå Bryne og Jæren?

- Det betyr enormt mye for næringsliv og butikker. Jærdagen og Jærnåttå setter Bryne på kartet. Alle har hørt om arrangementet, og det er ingen andre som velger å legge sitt arrangement eller sin festival til siste helgen i mai.

- Har det alltid vært siste helgen i mai?

- Ja, det har bare blitt sånn. Det har vel blitt en tradisjon, spekulerer Otto.

 

Mindre ”Jalla” og mer sirkus

Linda Årdal er markedsansvarlig for Jærdagen og Jærnåttå. Hun deler kontorlandskap med Otto, og har nå klart å rive seg løs fra kontorstolen sin. Hun setter seg ned med oss på kontoret til Otto.

- Vi mener selv at det har vært en betydelig kvalitetsheving av arrangementet de siste to-tre årene. Spesielt for det voksne publikummet er kvaliteten mye bedre siden vi har fått fokuset litt bort fra ”jalla”, sier hun. I likhet med Otto mener også Årdal bestemt at jærbuen forstår det begrepet. Han legger til:

- Vi hadde et møte med lensmannen for noen dager siden, og spurte ham om hvor ”jalla” skulle stå, og han forstod hva vi mente.

- Men folk oppsøker dem jo, så de er en del av festivalen, sier Årdal. Videre sier hun at alle barn har mye å glede seg til:

- På fredagen kommer alle barnehagene i Time kommune for å se Astrid Lindgrens forestiling Fantefølge. Den blir spilt både klokken tolv og klokken fire slik at barna også kan se den sammen med foreldrene. Bryne skolekorps skal være litt sånn ”mingleband”, og vil dukke opp litt rundt forbi og skape liv og stemning. Vi vil også få besøk av den kjente gjøglergruppen Stella Polaris fra Østlandet. De driver med både sjonglering, flammesluking, sirkus og opptog, og er litt sånn middelalderske. De skal også være med på søndagen, og da vil de ha sirkusskole for barna, lokker Årdal.

De to trekker også fram den årlige gratiskonserten som et trekkplaster for de unge.

- I fjor hadde vi Donkeyboy som gratiskonsert, og i år er det Gaute Ormåsen. Han har laget et helt nytt Michael Jackson show som han skal ha premiere på i år, med ti artister på scenen.

 

Felles gudstjeneste

Arrangementet vil i år også inkludere kirken og forskjellige kristne menigheter.

- Det vil bli en felles gudstjeneste på torget på søndagen. Etter kirkekaffen kan folk gå rett ut på gaten og handle, sier Årdal. Otto legger til:

- Vanligvis er det lov å ha åpent på søndager rundt jul. Vi har søkt flere år før, men fått avslag. Men i år har vi fått tillatelse, så alle butikkene i Bryne og på M44 i tillegg til utstillerne vil være åpne på søndagen fra tolv til fire.

- Det betyr at vi nok kommer til å ha en del besøkende også på søndagen som normalt har vært en litt sånn ned-dag, legger Årdal til.

På fredagen vil det også være et religiøst innslag fordi presten har stilt kirken til disposisjon for en konsert med Sigvart Daglsand som har med seg et stort orkester, sier de to.

 

Stamgjestene Kaizers

- Er det sånn at Kaizers Orchestra har blitt stamgjester på Jærnåttå?

- Det er tredje året de kommer. Når de avsluttet konserten i forfjor sa de at vi snakkes igjen. Men de spilte ikke i fjor for da holdt de på med innspiling av plate. Konserten i 2009 fikk terningkast seks i alle aviser, og de sier selv at det er den beste konserten de noen gang har hatt. De kommer på lørdagen og vi får satse på en vel så bra konsert i år. De trakk jo ti tusen mann i Oslo Spektrum. Vi har plass til fire tusen, og vi satser på fullt hus. Kaizers Orchestra er det største, men vi har også mange andre store, blant annet Hellbillies og John Olav Nielsen og gjengen, lokker Otto. Han understreker videre at Jærnåttå er kjent for å ha noe for enhver aldersgruppe, og at det nok har bidratt til at det har vært svært lite bråk under arrangementet. 

- Det er aldri noe tull. Selv om det er fire ganger så mange folk samlet i Bryne som på en normal helg. Det er nok fordi vi trekker folk i alle aldere, fra atten til seksti. Vi får alltid bare skryt fra politiet når vi har oppsummering etter festivalen, sier han fornøyd.

 

Større enn noen gang

Vi får videre vite at årets festival sannsynligvis er større enn noen gang:

- I år har vi utvidet med større budsjett, flere artister og flere scener. Det er i alt ni scener, eller ti med kirken, som er i bruk hver kveld. Det blir blant annet konserter i høyhuset, på Bryne Mølle, Thime Station, Stallen, og det blir et stort torgtelt utenom hovedscenen på torget, sier Otto. Han legger til at det skal være mulig for gjester med god organisatorisk teft å få med seg det aller meste. 

- Men da må du kanskje hoppe over voerspielet, spekulerer Årdal med et smil.

- Om du er taktisk nok kan du kjøpe et dagspass og få med deg omtrent alt.

Avslutningsvis understreker de to at Jærdagen - Jærnåttå er usedvanlig godt drevet. Staben er stabil, og alle vet hva de skal gjøre for å sørge for en knirkefri avvikling av arrangementet. 

Redaktør -