Med årets temautstilling på Haugabakka i Klepp har Jærmuseet valgt å anlegge et stort perspektiv både i tid og rom. Utstillingen viser nemlig eksempler på broderi fra Norge til Afghanistan, og fra gammel tid og moderne tid.
Inger Smidt Olsen er konservator ved Jærmuseet. Hun forklarer at Jærmuseet samarbeider med Historielaget i Klepp, Klepp bygdekvinnelag, Orre bygdekvinnelag og Klepp kommune om utstillingen ”Sting – til fryd og nytte fra fjern og nær”.
- Vi viser broderi fra Jærmuseets egne samlinger sammen med objekter som er lånt fra privatpersoner, sier Smidt Olsen, og forklarer videre hvorfor tittelen på utstillingen handler om både fryd, nytte, fjern og nær:
Pynt og nytte
Broderiet er jo til pynt, men det har også hatt en nyttefunksjon. Sømmene på klærne måtte jo være sterke, og så utviklet de seg også til å bli stadig finere og mer dekorative. Jeg vet ikke hvor gammel broderitradisjonen er, men det er en tradisjon som i høy grad fortsatt er levende både i Norge og i mange andre land, forklarer hun. Hun sier videre at tradisjonen i mange tilfeller har vist seg å krysse landegrenser:
- Elementer fra mønstre går igjen i Norge og andre land. Derfor er dette et tema som det er interessant å ha et større perspektiv på, sier hun.
Smidt Olsen forklarer videre at publikum kan oppleve broderier fra både Palestina, Somalia og Afghanistan på Haugabakka, og minner om at det bor folk fra mange nasjonaliteter i kommunen Klepp.
Det gamle inspirerer det nye
- Retter utstillingen seg først og fremst til et feminint publikum litt opp i årene?
- Nei, absolutt ikke. Vi kommer til å tilby undervisning også til skolene, og kommer inn med informasjon etter hvert. Dersom du søker på broderi på nettet, så finner du mye om temaet i mange forskjellige blogger, og det er ikke bare eldre damer som driver med det.
- Har strikking, hekling og brodering kanskje fått et oppsving de siste årene?
- Ja, det kan godt hende. Både strikking, hekling og brodering kommer igjen, og da i litt andre bruks- og utrykksformer. Jeg tror absolutt ikke at folk har sluttet helt. De setter pris både på det å kunne gjøre ting selv, det å være kreativ og skapende, og de liker å se på det flotte arbeidet som er gjort tidligere. Det gamle er en inspirasjon til å gjøre noe i nytt i dag, og sånn har det alltid vært. Folk har kopiert og lært av andre. Jenter har lært seg av besteforeldre og tanter, og når de hadde håndarbeidsfag på skolen skulle de både lære å sy sammen ting, og også lære å brodere og dekorere, sier Smidt Olsen, og legger til at denne undervisningen nok var langt mer grundig i gamle dager.
Redaktør -