Kulturvernkonsulent i Klepp Kommune, Hege Skottheim utenfor Jærhuset på Haugabakka i Klepp. Dette var første skolehuset i kommunen, og er nå en del av Klepp bygdemuseum.
"I desse Heimane bur Folke", skriver Arne Garborg i Fred i 1892. Låge hus som kryp oppetter bakker og raus for å søke ly for vær og vind.
- Begrepet "Jærhus" ble først brukt av samfunnsforsker Eilert Sund i 1862, da han etter en rundreise i landet skrev om bygnings-skikkene på landsbygden i Norge, forklarer Hege Skottheim, kulturvernkonsulent i Klepp kommune, og påpeker videre
at byggeskikken har linjer tilbake til de forhistoriske langhusene, i tillegg til et nært slektskap til bygningsformer i hele det nordatlantiske kulturområdet.
- Nå ønsker folk å bygge på de høyeste toppene med god utsikt til alle kanter, men historisk sett har menneskene her heller prøvd å tilpasse boligene til værforholdene, og landskapet de bodde i, sier hun videre.
Språkforsker Ivar Aasen fortalte også om husene på Jæren, etter sine reiser i regionen i 1840 åra. Ifølge han lignet husene på gravhauger, der de sto ganske små med sidene beskyttet av dynger med jord, og takene dekket med halm.
Byggestilen
Jærhusene har ganske særpreget byggestil. Det er som om de prøver å bli en del av omgivelsene. De er ganske lave , og ligger godt ned i landskapet, tilpasset vær og vind her på Jæren. Veggene er lave, selve bygget er en og en halv etasje, og gavlen er plassert mot vindretningen - som regel mot nordvest og sørøst . Gavlveggene er beskyttet av et lavt utbygg med skråtak, kalt skut. Selve skuten er et kaldt rom som ofte ble brukt til lagring av torv om vinteren. På det viset fikk en bedre isolering mot vind og vær. Skråtaket er med på å sende vinden opp og over taket. Skuten er bygd av enkle reisvegger, og noen hus har gavlveggen i stein, slik som Garborgheimen, og husmannsplassen Træet i Time kommune.
For å gjøre det lettere å bytte ut bordkledningen etterhvert som den råtnet, ble jærhusene tradisjonelt kledd med liggende panel, såkalt vestlandspanel. Noe som passer bra i det fuktige og våte klimaet som preger Jæren.
En kulturskatt
Ifølge Hege Skottheim, er brorparten av de gamle jærhusene å finne på gårdene rundt omkring i regionen. Av de tre kommunene,Klepp, Time og Hå, er Hå den som har bevart de fleste.
I 2000 kom det en rapport av etnolog Torunn Måseidvåg, som inneholder registrering av alle bevarte jærhus i i Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal og Hå. I alt ble det registrert 111 hus. I rapporten blir et jærhus karakterisert som følgende:
· Lavt hus på 1 1/2 etasje
· Skut eller svol - halvkalde rom utenfor den tømra kjernen
· I hovedsak bygde før 1900
- Til tider har det blåst sterk vind i diskusjonene rundt bevaring av gamle jærhus, og det er viktig å øke bevisstheten blant folk om den kulturskatten jærhusene representerer, sier Skottheim, men innrømmer at hun har forståelse for de som for noen tiår siden rev det gamle for å bygge nytt.
Heldigvis er det nå en større forståelse for bevaringstanken, og kulturvernkonsulenten påpeker at blant annet er det gitt disposisjon for å bygge et tredje hus på gården, hvis det står et gammelt jærhus der fra før.
De fleste jærhusene er vernet, og ikke fredet. Det finnes tilskuddsordninger som skal dekke de ekstra kostnadene av å ha er verneverdig hus, men dessverre har budsjetta vært for små i forhold til behovet, avslutter Hege Skottheim.
Av Thorbjørg Isafold Kristjansdottir
Redaktør -