Når en ferdes rundt på Jæren i dag, er det vanskelig å forestille seg at for 150 år siden var det få veier, og ingen jernbane i området.
For kystnasjonen Norge har sjøveien alltid vært en viktig ferdselsåre, men den åpne havstrekningen langs Jæren har alltid bydd på store utfordringer for de reisende. Allerede i Harald Hårfagres tid ble sjøfarere advart mot å seile forbi Jæren i dårlig vær.
"Bli her til dess vi får børvind, no er brim og brot om Jadar" skriver Snorre i Kongesoger, og ifølge kildene møtte både den ene og den andre kongen videre i historien, problemer på sin ferd nettopp på strekningen forbi Jæren.
Den første molohavnen på Jæren ble bygget på Obrestad på 1870 tallet.
- Sjøen var ikke helt enkel, folk brukte mye landeveien, får vi bekreftet av historiker Hallvard Nordås fra Voll.
Jernbanen
Det var på 1860 tallet at tanken om en jernbane over Jæren ble aktuell. I september 1878 kunne stolte jærbuer følge det første toget mellom Stavanger og Egersund, 24 år etter at Norges første jernbanelinje åpnet på Eidsvoll.
Jernbanesaken skapte strid i Klepp kommune, det var uenighet mellom de forskjellige kommunestyrerepresentantene om bevilgningen til prosjektet, en ikke ukjent problemstilling også i dagens samfunn.
De greide etter hvert å enest om viktigheten av jernbanetransporten, men ble overkjørte av de sentrale jernbanemyndighetene når det gjaldt plasseringen av selve stasjonen.
I stedet for å legge stasjonen til Kleppekrossen slik lokalbefolkningen ville, ble banen lagt nærmere Frøylandsvatnet, med stasjonen der Klepp stasjon er nå.
Dette førte til at kommunen fikk tilskudd til veibygning, som en kompensasjon for flyttingen.
Ifølge Hallvard Nordås brukte folk veiene mer, en de benyttet seg av jernbanen . Dette hadde både med pris, og tid å gjøre. Skulle de selge slakt i Stavanger kunne de reise grytidlig om morgenen, gjøre forskjellige ærend i tillegg til slaktesalget, og være hjemme igjen i løpet av kvelden.
Med jernbanen ble transportmulighetene forbedret, og forandret. Snart vokste det opp små stasjonsbyer med tettvekstbebyggelse langs linjen. På Klepp, Bryne, og Nærbø. Jernbanen fikk også stor betydning for industri og vareproduksjon. Potetmelfabrikker, meierier og ysterier, ble gjennom årene etablert langs skinnene.
Meieriet på Voll prøvde seg på melkesalg helt til Bergen. Tidlig om morgenen ble melken sent med jernbanen til Stavanger, og om kvelden kom den med dampbåten til Bergen.
Veiene
P. P. Flor, i Selskapet for Norges Vel, skrev i 1810; "Jedderen, fordums Jadar. Hvor dunkelt og skummelt er ikke dette land., Jorden er så opfyldt med Steen, at der ei kan settes Ploug i den..."
Ei heller var veinettet noe å skryte av. Både veier og stier var få og dårlige. Den eneste offentlige veien var den såkalte Kongeveien fra Stavanger og sørover Jæren, men også denne var på enkelte steder vanskelig fremkommelig for kjøretøyer med hjul.
Helt fram til 1800-tallet var det svært sparsomt med veier i distriktet, og transport på land gikk i hovedsak med kløv.
Det er egentlig et paradoks, men det var nettopp etableringen av jernbanen som førte til utbygningen av veiene i Klepp kommune.
Om det var lite med veier, var de som eksisterte vanskelig nok å holde i orden.
Et lite eksempel er Tubakken, og Andabakken i Klepp. Den dag i dag går den veien rett fram, og opp noen av det bratteste bakkene på Jæren. Ansvaret for vedlikeholdet lå på fylket, men det var bøndene som gjennom pliktarbeid måtte utføre arbeidet.
Redaktør -