Det var lyset som tiltrakk dem, de mange kunstnerne som på 1800-tallet valfartet til Jæren for å male. Kitty Kielland er kanskje den mest kjente. Men også forfattere lot seg inspirere av det spesielle landskapet som munner ut i jærkysten. Og slik er det den dag i dag.
Mens Kitty Kielland i 1878 tok med seg kunstnervennene sine til Ogna, for å fange den spesielle naturen i området, er det billedkunstneren Marit Bernhardsen som gjør den samme jobben anno 2007. Hun ble intervjuet av Jærbuen i for tre år siden. Og den gang sa hun dette om kunstergjerningen på Ogna:
- Malarar er ofte ikkje så ivrige etter å skildre det som inspirerar dei med ord. Det er gjennom bileta sine dei utrykker seg. Men at fleire av dei kom tilbake hit, seier noko om kva dette landskapet hadde å seie for dei, meiner Marit Bernhardsen.
– Det som eg sjølv synest er så fantastisk med naturen her på Ogna er dei særskilde linjene, lyset og skiftingane som er ei følgje av veret og vinden som skyl gjennom landskapet. Lyset her er heilt spesielt. Eg veit ikkje heilt kvifor, men eg trur det er noko med fukta i lufta som skapar ein særskild spegling, fortel ho.
- Det er eit malerisk lys som er svært inspirerande for meg som kunstnar.
Også Ivan Storm Juliussen henter inspirasjon fra jærkysten i sine malerier. Han er mest kjent for dramatiske motiv av maritim karakter, og bor i et hus som er ganske spesielt i så måte: Det er bygget av treverk fra ei skute som forliste utenfor Jæren for 150 år siden. Storm Juliussen fristet en tilværelse som omreisende musiker, men fant seg godt til rette da han flyttet til Jæren. I et portrettintervju sa Storm Juliussen dette om Jæren:
- Eg berga livet med å reise ut hit. Eg hadde reist så langt og opplevd så mykje at eg måtte ta til med å mala før det blei for seint. Her ute er det så fint og fredeleg. Eg kan grava meg ned i eit maleri, og gå tilbake dei 300 åra i tid som eg hentar dei fleste motiva mine frå. Landskapet her ute er ikkje så påverka av den moderne tida, her er ikkje så mykje bråk og mas. Her kan eg få ro i sjela.
Arne Garborg 1851- 1924 er vel den mest kjente forfatteren fra Jæren. Og med en produksjon på 16 skjønnlitterære bøker, 1400 brev, seks trykte dagbøker, en rekke oversettelser, omtrent 2000 artikler, essays og innlegg i aviser og tidsskrifter, hersker det liten tvil om at Garborg lot seg inspirere av oppveksten på Garborg-garden i Time. Allerede som 4-åring lærte han å lese, og fra da av kunne han ikke la være å fordype seg i bøkenes verden. Som 6-åring begynte han på skolen og viste seg å være uvanlig begavet. Han skildrer selv hvordan han lå på kne foran den blå kisten til mora og smugleste alle de forbudte bøkene. Hvis faren kom uventa inn, kunne han fort lure boken opp i kisten og late som han leste i Bibelen. Han sier selv i Knudaheibrev: «I åra kringom konfirmasjonen samla draumane mine seg meir og meir om det som då var det gildaste i landet: Eg vilde vera diktar»
Som 16 åring drog han på lærerseminaret på Holt i Tvedestrand. Han ville ut, bort fra Jæren og pliktene på farsgården. Bort for å kunne følge drømmen. På seminaret, i februar 1870 fikk han beskjed om farens selvmord. Det fylte han med samvittighetskvaler som han aldri ble kvitt. Det å si ifra seg farsgården så han som den direkte årsaken til farens selvmord. Det hjalp lite at det var også andre årsaker som lå bak farens handling, både indre og ytre faktorer som Arne kjente til. Skyldfølelsen ble hans faste følgesvenn. Hele hans forfatterskap er dypt forankret i hans personlige og private liv, norsk historie og den europeiske åndsutviklingen i samtiden.
Også Theodor Dahl (1886 – 1946) lot seg inspirere av sine hjemlige trakter. Han vokste opp på Orstad i Klepp, og debuterte i 1921 med boken ”Lyngheifolk”. Bøkene Dahl skrev er temmelig ulike, både i form og innhold. Han er mest kjent for samlingene av humoristiske fortellinger med folkelig preg, som for eksempel «Humor fra hav til hei». Men Dahl skrev også tunge psykologiske romaner, slik som «Tre lys og to skjebner».
Han skrev om det lyse Jæren, om god humor og lun drøs.
Den jærske naturen og det jærske lynne spilte stor rolle i hele hans forfatterskap.
- Dahl elska Jæren. Han kan som ingen annan gi ord til jærbuens kjærleik til jorda og naturen, og fanga det jærske drøset og den saftige, råkande humoren, skriver forfatteren Tor Obrestad om han.
Og det er nettopp Tor Obrestad som er en av de mest kjente forfatterne Jæren har fostret i nyere tid. Han bor riktignok i Stavanger, og fra stuevinduet har han flott utsikt mot Ryfylke og Gandsfjorden. Men til tross for at det er lenge siden han har bodd på Jæren preges han fremdeles av oppveksten i Hå.
- Jæren gir meg både inspirasjon og utfordring. Har alltid beholdt kontakten. Er nok preget både av landskapet, folket og bydemiljøet, sa Obrestad da han ble portrettert i Jærbuen i 2005. Også i forfatterskapet viser hans herkomst igjen. I 1991 ga han ut en Garborgbiografi.
- Garborg har betydd mye for meg, var en del av oppveksten min. Nå har jeg et mer ambivalent forhold til ham. Det er to sider ved en del av det han skrev. Garborg ble veldig sær mot slutten. En gammel knark rett og slett, sier Obrestad.
Av Tom Gaudland, Nina Kalvatn Opsahl og Sjur O. Anda
Redaktør -