Trond Lie poserer tryggt fremfor gjerdet, mens svære gravemaskiner i bakgrunnen arbeider flittig med det som etter planen skal bli tomt for blant annet Garborgsenteret.
Forfatteren Arne Garborg og det kommende Garborgsenteret, ble utpekt som Jærens viktigste kulturinstitusjoner, da Jærbuen tok en rundspørring for en tid tilbake.
- Det lover godt, og må vel bety at folk ønsker det velkommen til Bryne, sier Bjørn Meling i Time kommune, som en kommentar til at det planlagte Garborgsenteret ligger i toppsjiktet i den uoffisielle ”meningsmålingen” Jærbuen har foretatt på Jæren.
At senteret ikke er klart før tidligst 2009, har tydeligvis ikke lagt noen demper på populariteten.
Alt det praktiske rundt byggingen av selve senteret og hvordan det skal se ut er fortsatt noe uklart, og plalneggingsfasen har ikke har vært helt knirkefri, men ferdig blir bygget helt sikkert et friskt bidrag i sentrum av Bryne, Jærens hovedstad.
Innholdsmessig derimot, er det meste klart. Senteret, som i følge Meling vil vekke både nasjonal og internasjonal interesse, vil bli linket opp mot Garborgs skrivestove ved Undheim og på Garborg,
hvor han vokste opp.
- Det er naturlig at besøkende vil få god veiledning til hvordan de kommer seg til både Knudaheio og Garborgheimen. Ettersom det kan komme folk langvegs fra, kan de på den måten få et godt innblikk i Arne Garborgs samlede produksjoner i det nye senteret, hvordan han levde som ung og hvordan han i skrivestova, hvor han fikk mye inspirasjon, forklarer Meling.
Moderne
Trond Lie er fungerende prosjektleder ut september, og kan fortelle at senteret vil bli delt i poster, slik at tilskuere etter eget tempo kan bli guidet gjennom Garborgs verden.
- Med moderne teknologi vil vi prøve å få det til slik at publikum kan ta på seg øreklokker, og med flerspråklig alternativ bli informert fra de forskjellige postene de selv velger rundt på senteret, forklarer Lie.
- Forhåpentlig vil dette vekke interesse hos den yngre garde, som ikke alltid er like begeistret for lange foredrag i større grupper. Praktisk for alle parter, slår Lie fast.
Om senteret får et eget bygg eller skal dele lokaler med bibliotek og den nye videregående skolen er enda ikke helt klart, men planen er at det også skal bli et anvendelig senter som ikke bare er knyttet til Garborg.
- Forfattere vil få anledning til å disponere senteret til å møte publikum i forbindelse med utgivelser, og derfor skape et nærmere forhold til sine lesere, forklarer Lie, som ser for seg at senteret blir en viktig kulturell institusjon for Bryne og Jæren.
Arne Garborg
I 1851 ble han født, Aadne Eivindsson Garborg, og oppvokst på Garborg utenfor Undheim i Time kommune. Her bodde han sammen med mor, far og åtte søsken, i et hvitt jærhus vi i dag kjenner som Garborgheimen. Han vokste opp under svært streng kristen pietisme, og alt han fikk lov å lese var bibelen, salmebok og katekisme. Arne viste derimot tidlig tegn til å være en begavet ung mann på skolen, og smugleste bøker på kammerset.
Utdanning
Mot farens vilje reiste Arne som var odelsgutt fra gård og hjem på Jæren etter konfirmasjonen for å utdanne seg som lærer.
I 1870 fikk Arne melding om at faren hadde tatt sitt eget liv, og slet i ettertid mye med skyldfølelse. Dette blir beskrevet i mye av hans dikting i ettertid, blant annet i hovedverket Fred fra 1892.
Arne reiste i 1873 til Kristiania for å studere, og det var her han bytett ut navnet Aadne. På skolen menget han seg med andre kjente norske diktere som Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.
Hulda
I Kristiania traff Arne også sin kommende hustru i Hulda Bergersen, som han senere fikk sønnen Arne "Tuften" med.
Nygifte flyttet paret til Kolbotnen, som egentlig var ei sommerslig dikterstove som ligg ved en innsjø som idag er delt mellom kommunene Tynset og Alvdal. Stova måtte oppgraderes til å tåle vinter, og ble etterhvert utvidet da Tuften kom til verden.
I 1896 satte de kursen sørover innom Stokke og endte året senere opp med å bosette seg i Labråten. Labråten var et småbruk med låve, fjøs og stall, som endte opp med å bli Garborg familiens siste hjem hvor både Arne og Hulda tok sitt siste åndedrag i henholdsvis 1924 og 1934.
Internasjonal
Ikke bare var Garborg blitt kjent nasjonalt for sin dikting, han ble etterhvert også et stort navn internasjonalt. Størst var han nok i Tyskland, hvor han ble karaktrisert som "mer menneskling, dypere og mer logisk" enn andre store dikternavn på den tiden. Han fekk seg mange venner i landet, og bodde der også i perioder. Arne Garborg ble etterhvert en svært respektert dikter i Europa, mange mente han overgikk Ibsen som den største i Norge.
Hjemme best
Men selv om det ble mye reising, var han alltid sterkt knyttet til Jæren hvor han vokste opp. I 1892 reiste han tilbake til Jæren for å skrive Fred, som er regnet av mange som hans største og viktigste produksjon. I 1898 bygget han seg ei skrivestove på ei mark utenfor Undheim i Time, som han navnga Knudaheio.
Fra jærhuset i Knudaheio hadde han utsikt utover Jæren og til Garborgheimen, så dette var å regne som Garborgs favorittsted. Her ble han også i 1925 etter eget ønske gravlagd i en haug i hagen, med utsikt over Jæren. 10 år senere ble han gjennforenet med sin Hulda, da hun døde og ble gravlagd i samme haug i hagen på Knudaheio.
Av Kjell Reidar Stokdal
Redaktør -