Daglig leder Eva Watne ved Hå gamle prestegard har lagt lista høyt i forhold til hvilke kunstnere som stiller ut på prestegarden. Årlig besøkes det unike kunst- og kultursenteret i Hå av et sted mellom 50.000 og 60.000 personer.
Landets beste kunstnere lokkes til Hå gamle prestegard. Kultursenteret i Hå har siden åpningen i 1983 markert seg som ett av de beste på landsbasis.
- Allerede fra starten av ble lista lagt høyt i forhold til hvilke kunstnere som skulle få stille ut på prestegarden. Man gikk til noen av landets beste kunstnere, og oppnådde imponerende resultater, forklarer daglig leder Eva Watne ved Hå gamle prestegard.
De første årene var blant andre Gunnar Torvund, Oscar Sørreime og Franz Wiederberg representert med utstillinger, og dermed var malen lagt. Det er Eva Watne glad for.
- Den høye terskelen var noe av grunnen til at jeg søkte jobb her i 1988, sier Watne, som til neste år kan ferie 20 år ved Hå gamle prestegård.
Høyt nivå
Noe av det unike med kunst- og kultursenteret på Hå er at man tilbyr kunst av samme høye nivå som ellers bare tilbys i de store byene.
- Spørsmålet er hvorfor det bare er folk i de store byene som skal ha tilgang til kunst av de beste kunstnerne. Hvorfor skal ikke folk som bor på Jæren ha samme mulighet, spør Eva Watne.
Programmet for 2008 er allerede klart, og man har allerede begynt å tenke på 2009.
Røtter til 1500-tallet
Prestegarden som danner rammen rundt de mange kunst- og kulturaktivitetene, har røtter så langt tilbake som til 1500-tallet. Men de første skriftlige kildene angir 1637 som et år da det definitivt var en prest bosatt på prestegarden. Og prestestanden holdt seg på gården helt til 1919, da det ble bygget ny prestegard like ved det som i dag er Nærbø gamle kirke.
Hå gamle prestegard ble solgt til konsul Isachsen fra Stavanger, som brukte eiendommen som feriested, til han av økonomiske årsaker ble tvunget til å selge på midten av 30-tallet. Da ble gården solgt til en gårdbruker, og den ble drevet som en ordinær gård helt fram til kommunen kjøpte eiendommen i 1979.
Tilfeldighetenes spill
- Egentlig var det tilfeldigheter som gjorde at kommunen overtok gården, forklarer Eva Watne. Den opprinnelige eieren hadde søkt om å få rive flere av de falleferdige bygningene på gården. Han ville modernisere gårdsdriften. Omtrent samtidig arrangerte arkeologisk museum i Stavanger et treff ved de arkeologiske funnstedene like ved gårdsbruket, og til arrangøres store overraskelse møtte flere tusen mennesker fram på dette arrangementet. Noen av de fremmøtte bet seg merke i det nærliggende, falleferdige gårdsbruket, og dette ble kimen til det som i dag fremstår som et flott kunst- og kultursenter like i havgapet.
- Ildsjeler gjorde en fantastisk innsats for å overbevise kommunestyret om at den gamle prestegården hadde et potensiale. Og etter at kommunen hadde kjøpt stedet, gikk det flere år før man ble enige om hva man skulle bruke gården til, forklarer Watne.
Bra resultat
Maktens menn og kvinner ble omsider enige, og resultatet ble fantastisk bra. Opprinnelig hadde man tenkt å rive den eldste løa, og bruke den gamle presteboligen som utstillingslokale. Men etter mye diskusjon, endte man opp med å beholde hele bygningsmassen. Presteboligen fra 1787 fungerer som kafélokale, mens den gamle løa fra 1889 er restaurert og ble nyåpnet som utstillingslokale i 1991. Denne har også fått et tilbygg, som fungerer som resepsjon, bokhandel og kunstbutikk. Den nye løa er fra 1930-tallet, og er pusset opp på enklest mulige måte. I hovedetasjen er det administrasjonskontorer og utstillingslokale, mens 2. etasje kan brukes som både utstillings- og konsertlokale. Kjelleren er foreløpig uutnyttet, men ledelsen ved prestegården håper den på sikt kan romme en permanent utstilling om det kystnære livet på Jæren. Jærhuset som prestegården er kjent for, kom først på plass på midten av 80-tallet. Det stammer opprinnelig fra Håland, og er bygget i 1850. Det var rivningstruet, men ble heldigvis bevart og flyttet til en trygg plass på gårdstunet på prestegården, hvor det erstatter en gammel forpakterbolig som ble revet på 60-tallet.
Kulturhistorie
Utstillingene som vises på Hå gamle prestegard i dag, preges av kulturhistorie og kunst. Med sitt historiske bakteppe, solid plantet i et område som har vært befolket siden steinalderen, er det naturlig at prestegården formidler ulike historiske uttrykk. Dette gjøres i form av utstillinger som tar fatt i alt fra torvskjæring til perlefiske. Alle utstillingene bygges opp fra bunnen av. Her tar man ikke inn vandreutstillinger.
Bygningsmassen på prestegården har kapasitet til fem samtidige utstillinger. Akkurat nå er det tre kunstutstillinger i de ulike bygningene. Flora Metamorpicae er navnet på en keramikkgruppe fra Bergen, som stiller ut blomsterkeramikk i hovedetasjen i den nye løa. En mer surrealistisk opplevelse er å finne i 2. etasje på den ny eløa, hvor Lars Paalgard og Per Jonas Lindstrøm bokstavelig talt setter elementene på hodet i utstillingen 50/50. Unni Askeland tar utgangspunkt i filmens verden i sine malerier, som stilles ut i den gamle løa. Se for øvrig rammesak.
RAMME
Flora Metamorphicae er navnet både på ei kunstgruppe og ei utstilling. Det er 6 keramikarar som arbeider med blomar og forvandling som tema. Dei ønskjer å overskrida og omforma ein del konvensjonelle forståingar kring kunsthandverket. Dette inneber mellom anna å bruka utstillingsromma, ute og inne, på andre måtar. Det er både gamle teknikkar og eit materiale som har vore nytta til alle tider som vert teke i bruk av desse kunstnarane. Tradisjon er difor viktig både som inspirasjon og som noko å utfordra. Eit anna sentralt punkt for deira installasjon er endringane som finn stad mellom natur og kultur: Frå livsgrunnlaget til levande blomar, jordsmonnet eller leira, til ei bearbeida kultivert keramikkflora.
På løa er det Lars Paalgard og Per Jonas Lindstrøm som fabulerar kring det impulsive og det strategisk planlagde i utstillinga 50/50. Dei er opptekne av kvardagen me alle er ein del av og dei tinga me omgjer oss med. Dei ønskjer at arbeida deira skal gje assosiasjonar, tolkingar og opplevingar i mange retningar sjølv om dei vert sameinte i dei fysiske gjenstandane.
Utstillinga er sett saman av skulpturar, modular, installasjonar, foto, video, lyd og meir til.
I 2005 viste Unni Askeland serien ”Munchadopsjoner” i Stavanger. Den utstillinga vart omdiskutert både i Stavanger og då han vart vist i Oslo. Denne gongen tek ho utgangspunkt i film, og hentar utvalde augneblink frå sjangeren film noir som ho sjølv bearbeidar. Slik kan ein vel kanskje sei at arbeida relaterer seg til readymades tradisjonen, kor sjølve utvelgelginga av noko allereie eksisterande vert eit verkemiddel kunstnaren nyttar for å setja fokus på eit personleg tema eller som eit innlegg i ein debatt. Men arbeida står likevel godt forankra i ein maleritradisjon og er på mange måtar ei vidareføring av hennar tidlegare prosjekt, som t.d. Munch-adopsjonar.
Av Tom Gaudland
Redaktør -