- Nå skal det bygges ny kirke på Orstad. Hvis arkitektur ikke betyr noe, så kan du jo si at menigheten kan samles i en gymsal. Innholdet er jo det samme: Salmebøkene, bibelen, presten og liturgien. Men det blir jo helt meningsløst, sier Tarald Oma, lederen i Time Mållag. Nettopp fordi arkitektur og beliggenhet er viktig, kjemper Oma for et frittliggende, arkitekttegnet Garborgsenter som er verdig den store dikteren.
Det var Time Mållag som i sin tid tok initiativet til et nasjonalt Garborgsenter. På Mållaget sitt årsmøte i fjor gikk delegatene enstemmig inn for en samlokalisering i Forum Jæren. Den 17. april la plangruppen for Garborgsenter og bibliotek fram sin innstilling. I dette forslaget var et tre etasjers hotell/forretningsbygg inkludert i planene. Med denne løsningen vil Garborgsenteret utgjøre 10 prosent av lokalene.
- Dette skapte en helt ny situasjon, sier Oma. Jeg mener at et Garborgsenter ikke skal være del av et forretningsbygg, og at muligheten for god arkitektur har falt bort.
Vi treffer lederen i Time Mållag på sitt kontor i Folkets Hus i Stavanger. Her har han en halv stilling som daglig leder i voksenopplæringsforbundet. Han er egentlig gardbruker på slektsgarden Oma, men det meste av gardsdriften har han overlatt til sønnen.
Nasjonsbyggeren Garborg
- Jeg har hatt interesse for norsk språk, kultur og litteratur siden jeg var ganske ung. Jeg mener at Arne Garborg er en av de fremste forfatterne Norge har fostret. I tillegg til det var han en viktig samfunnsdebattant. Med grunnloven i 1814 våknet en nasjonal interesse. Så kom Ivar Aasen og satte i gang det store vitenskapelige prosjektet med å samle det norske språket. Dette var helt sentralt i den nasjonale frigjøringsdebatten som ble sterkere og sterkere, forklarer Oma.
- Ivar Aasen ble etter hvert en gammel mann, og han var ingen samfunnsdebattant. Så kom Arne Garborg. Han kastet seg som ung mann og forfatter inn i den nasjonale reisningen. Han utviklet etter hvert sitt forfatterskap, og han skrev på nynorsk. Det var det ikke mange forfattere som gjorde på denne tiden. Kombinasjonen samfunnsdebattant og forfatter gjorde Garborg til en av de mest sentrale personene i forhold til selvstendigheten i 1905, forklarer Oma.
Den glødende interessen for Arne Garborg grunner også i andre forhold.
I slekt med dikteren
Foruten sin interesse for språk og kultur, har Oma også tatt et lokalt dypdykk ned i historien rundt slektsgarden og gardene rundt, og funnet ut at han faktisk er i slekt med den store dikteren.
- Broren til bestefaren til Arne Garborg het Tarald Eivindsen Garborg. Han var ikke eldst, så han måtte flytte ut fra Garborggarden, forklarer Oma. - Etter to generasjoner kjøpte etterkommerne etter denne broren den garden jeg har nå. Det er der jeg har navnet mitt fra, sier han.
- Men det er også en annen link, sier Oma, og nå må han ta fram et ark for å illustrere.
- Oldemoren til Garborg ble født på min gard, sier han, og setter en ring på arket. Så forteller han om en bror som satt igjen på den garden, og peker, en sønn som giftet seg inn i den garden, tegner noen linjer fra en ring til en annen, og en sønnesønn som kjøpte den garden og en…
Vel, vi kan slå fast at Tarald Oma har sine røtter midt i hjertet av Garborg-land.
Arkitektur, plassering og innhold
- Mitt utgangspunkt er at vi må få lagd et minnesmerke og et kulturelt kraftsenter for å videreføre Garborgs ånd. Et slikt sentrum bør være et fritt bygg med bra arkitektur på linje med det som er reist for andre store forfattere. Det som er stridens kjerne er at noen mener at arkitektur og plassering ikke er viktig. Det er bare innholdet som er viktig. Jeg mener at både plassering, arkitektur og innhold er viktig, og at de utgjør en helhet, sier Oma engasjert.
- Arkitektur har alltid vært en uttrykksform for å vise noe du står for. Se bare på pyramidene og de store kirkene. Når de bygde domkirken i Stavanger tenkte de virkelig stort for sin tid. Hva er det første vi viser gjester som kommer til Stavanger? spør Oma retorisk. Jo, domkirken.
- Jeg mener vi må få inn tidsperspektivet i dette prosjektet. Dette er et bygg som skal stå i noen hundre, kanskje flere hundre år. Det er meningsløst å reise et slikt bygg uten å invitere de beste arkitektene både i Norge og i utlandet, slår Oma bastant fast.
Mange løse tråder
- Hvordan står saken i dag?
- Time kommune har gått inn for å løse inn opsjonen på Forum Jæren, altså å satse på samlokalisering med bibliotek og hotell/forretningsbygg. Det betyr at Garborgsenteret vil oppta rundt 10 prosent av bygget.
- Men det er fortsatt mange løse tråder i prosjektet, sier Oma. - Spesielt på finansieringssiden. Time kommune legger 20 millioner kroner i prosjektet, men trenger fortsatt ytterligere 20 millioner for å fylle senteret med innhold. Så vidt meg bekjent så er det ingen sponsorer på banen til nå, sier Oma.
- I tillegg trengs det midler til driftstilskudd fra både fylke og stat. Fylkeskommunen har sagt at de er positive til Garborgsenteret, men de har ikke tatt standpunkt til lokalisering. Når det gjelder støtten fra staten er ingen søknad sendt enda, opplyser Oma. Men han minner om at staten, ved miljødepartementet, har god byggeskikk og arkitektur som satsningsområde.
Søknaden til staten vil bli sendt i april.
- Når uenigheten er så stor som den er, tror jeg det kan bli vanskelig å få sponsormidler. Det jeg appellerte til i styringsgruppa var at alle partene skulle satt seg ned i fred og ro og diskutert. Da kunne vi kommet fram til en god løsning som vi kunne fått med oss både stat, fylke og kommune på, avslutter Tarald Oma.
Tekst og foto: Trond Anfinnsen
Redaktør -