Barna i Breidablikk kulturbarnehage på Nærbø
De har akkurat gjort seg klare med sminke og kostymer. Nå venter de bare på mannen med sangene og gitaren. Barna i Breidablikk kulturbarnehage på Nærbø skal øve på stykket ”Skinnvotten”. Det er et russisk-ukrainsk folkeeventyr, og torsdag 24. april blir det premiere på Jadarheim.
Barnehagestyrer Gunhild Peterssen maler siste penselstrøk med sminke på Pilemus Silkehår før Ragnvald Wernøe står i døren. Han har med kassegitar, og under armen har han et gammelt og fillete eventyrhefte.
- Dette har fulgt meg siden jeg var liten, sier Wernøe, og viser fram heftet med eventyret ”Skinnvotten”. Wernøe er lærer ved Hå kulturskule.
Han har selv bearbeidet materialet og skrevet alle sangene.
Komponisten åpner gitarkassen, og setter seg sammen med dyrene i sofaen.
Bak de flotte kostymene finner vi Benjamin Midtun Njærheim som Bamsefar Labbdiger, Hanna Dina Bø er Revemor Silkesvans, Reidar Refsnes Johnsen er Ulven Aldrimett, og i rollen som Pilemus Silkehår finner vi Nikline Korslund. Dette er bare noen av dyrene som skal være med i forestillingen.
- Jeg har lært nesten alle sangene, sier Hanna, med reveørene stikkende rett opp. - Men jeg må øve litt mer på sangen om Pilemus, sier hun.
Wernøe forteller litt om eventyret:
- En mann mister en skinnvott i skogen. En mus finner votten, og tenker at dette blir et fint hus, og flytter inn. Etter hvert kommer det flere dyr til, forklarer Wernøe. - Først en frosk, så en hare, så en ulv, en bjørn og til sist et villsvin. Alle flytter inn i votten. Når mannen finner ut at han har mistet votten, kommer han tilbake. Dyrene hører hunden, og flykter fra votten. Mannen syns det er rart at votten fortsatt er varm, sier Wernøe.
Tilpasset Jæren
Og så stemmer de i froskesangen alle sammen:
- Ingen kan kvekke som froskemann, når han synger sin aftensang. Blir nok berømt, skal du se engang, kanskje som stjerne på fransk restaurant. - Hopp, hopp, hopp – hvem er topp? Kvekk, kvekk, kvekk – hvem er kjekk? Plask, plask, plask – hvem er rask? Raz, dva, tri – friskefrosk Langelår: It’s me!
Og så synger de om ekte ulver som hyler i natten, snyter på skatten, ulver som har raggete pels, og spiser småbarn til kvelds. – Uuuuu-huuuuu… De synger om rever som danser slowfox, villsvin som ”potla å greve” og bjørner som drømmer om en eng med bær og honning til dessert.
Hvert av dyrene har fått en egen sang, og Wernøe har lagt inn mange referanser til livet på Jæren. Sangene har masse humor for både barna og de voksne.
Russiske dager på Jæren
Forestillingen Skinnvotten er en del av Hå kommunes russisk-norske samarbeidsprosjekt ”Dusjà v dùsju. Vennskapeleg”. Prosjektet har fått midler fra Spor 2008.
- Jeg tenkte at dersom jeg finner et eventyr som både finnes i en norsk og en russisk variant, så hadde det vært fint, sier Wernøe.
- Så kom jeg over dette, sier han og holder fram heftet.
- Eventyrene vandrer, og har en tendens til å forandre seg underveis, forklarer han. - Den russiske varianten heter egentlig ”Den vesle hytta”, og er litt annerledes enn den norske versjonen, forklarer komponisten og sangeren. Det er Alf Prøysen som har oversatt den versjonen vi kjenner her i Norge.
- Dette er et eventyr det er veldig fint å jobbe med for barn. Det handler om å inkludere andre, om vennskap og om at alle har en plass, forklarer Wernøe.
Fornøyd med sangene
Peterssen synes Wernøe har gjort en veldig god jobb med sangene.
- Jeg må innrømme at jeg går og nynner på disse sangene hjemme, sier hun, og smiler.
- Det er så stor variasjon i sangene. Noen er det futt i, og andre er mer rolige. Alle får fram en stemning, forklarer hun. Og så er det masse humor i tekstene.
Peterssen sier at publikum kan få en liten smakebit på forestillingen på Hå Gamle prestegard. - Det skal være en utstilling med russiske eventyrillustrasjoner der, og da kommer vi til å stille opp i fullt kostyme og synge noen av sangene, forklarer hun.
Wernøe vil jobbe videre med prosjektet til høsten, da som en del av den kulturelle skolesekken.
Av Trond Anfinnsen
Redaktør -