Eirik Bekkeheien har ikke mye godt å si om Time kommune sin satsing på neste generasjon. Han var med og startet rockeklubben som blomstret på 90-tallet. Da lokalene til klubben ble solgt, var han på tilbudssiden overfor kommunen med sin kompetanse for å få opp et fullgodt alternativ. Men politikerne viste ingen interesse.
- Jeg tok kontakt med ordføreren fordi jeg ville få gang på klubben igjen, sier Bekkeheien, og sikter til at kommunen hadde lovt nye lokaler til klubben da Meieriet ble solgt.
- Jeg spurte hvordan det stod til i saken, og fikk beskjed om at de snart skulle ha et møte, og at jeg da ville bli kaldt inn. Jeg hørte ikke noe, så jeg tok kontakt igjen. Men jeg fikk bare samme svaret, de skulle ta kontakt. Dette var for rundt 3 år siden, sier Bekkeheien oppgitt, og legger til at han ikke lenger ønsker å ha noe med Time kommune å gjøre.
- Jeg orker ikke lenger å engasjere meg i det, jeg har gått lei.
Bekkeheien driver nå med musikk på fulltid fra sitt studio i Nærlandsparken.
Rus og hærverk
- Jeg synes det er en skam hvordan Time kommune har neglisjert ungdommen. Se for eksempel på den parken de laget noen år etter at meieriet ble lagt ned. De klagde på mye hærverk i den parken, men hærverk oppstår av en grunn. I mangel på et skikkelig fritidstilbud så oppstår det egne miljøer. Når det ikke er noen voksne til stede, så blir det lett at både alkohol og andre rusmidler florerer. I en ungdomsklubb vil det være voksne rollemodeller til stede. Når jeg vokste opp hadde vi også utekontakten i tillegg til rockeklubben. Jeg husker at ungdommene brukte dette tilbudet, og gikk inn og snakket med de voksne. Noen år etter at meieriet ble startet kuttet de i tilbudet. De så vel ikke behov for det lenger, spekulerer Bekkeheien. Han mener at utekontakten var veldig tilgjengelig for ungdommen fordi den hadde kontorer i samme bygget som rockeklubben.
Ingen oversikt
- Er det noen nye band her på Jæren som du har lagt merke med?
Bekkeheien ser ut i luften og tenker…, lenge…
- Jeg har hatt et par gode band her i studio. Men det er vanskelig å ha kontroll på miljøet når det bare består av en container på Bryne. Det er ikke en plass jeg gidder å dra og høre på et band. Du kan liksom ikke sette deg inn på et annet rom for en kaffe og en prat. Det er simpelthen bare et øvingslokale. Det er ikke engang et toalett der, sier Bekkeheien oppgitt.
- Det vanskelig å oppdage nye band, og det er vanskelig å få til samarbeidsprosjekter på tvers av band så lenge det ikke finnes noen fast møteplass. En artist eller en gitarist er låst opp i sitt eget og sine egne. Det er svært lite utveksling og læring av hverandre. Det er ingen som har kjennskap til hva andre holder på med.
Band tross alt
Etter at Bekkeheien har fått sagt sitt om hva han synes om kommunens ungdomssatsning, eller rettere, mangelen på denne satsningen, trekker han fram et lite knippe band han liker godt:
- Du har jo Killing butterflies som har gjort seg bemerket etter en del konserter. De har spilt på Øyafestivalen, og har fått en del oppmerksomhet. De er veldig bra, de har en bra attitude. Dette er ett av de bandene som liksom har klart seg selv.
- Og så er det et orkester som heter… Bekkeheien må ha seg en ny lang tenkerunde, og kikker hardt ned i govlet.
- Han ene gitaristen flyttet til England for å gå på skole, så det ble lagt litt på is.
Bekkeheien må sende en tekstmelding for å finne ut.
- Dalla and the magic llamas heter de! Hehe, ikke rart at jeg ikke kom på det.
- Jeg har ikke vært i miljøet, jeg er ikke nitten lenger så jeg kan ikke vite alt som skjer.
Redaktør -