Anne Marie Gjølme og Eva Watne
Med det mangeårige prosjektet ”Dusjá v Dúsju, vennskapelig, handel og kulturkontakt mellom Rogaland og Russland” ønsker Hå kommune å styrke kontakten mellom vårt distrikt og den store naboen i øst. Målsetningen er å styrke både det kulturelle og det næringsmessige samarbeidet på sikt.
- Hvordan kom dette prosjektet i stand?
- Det har lenge vært en interesse for Russland på Jæren, og prosjektet er en del av Hå kommune sitt internasjonale engasjement, forklarer prosjektkoordinator Anne Marie Gjølme ved skole- og kulturkontoret i Hå kommune. Eva Watne er faglig ansvarlig ved Hå gamle prestegard, hvor det har vært mange utstillinger i forbindelse med prosjektet. Hun legger til:
- Ledelsen i kommunen ønsker å se vår kommune i en mye større sammenheng. Det er et uttalt mål at spesielt ungdommen, men også næringslivet, skal finne samarbeidspartnere, og knytte kontakter med Russland, forklarer hun.
- Det var rådmannen som i begynnelsen åpnet for et samarbeid på institusjonsnivå, og det konkrete arbeidet startet med at det ble opprettet et samarbeid med lærere og studenter ved en utdanningsinstitusjon i St. Petersburg, forklarer Gjølme.
- Ellers er det opprettet samarbeid mellom to barnehager, og vi ønsker også å få til en utveksling mellom unge ishockeyspillere fra Hå og St. Petersburg. Vi jobber altså med at bestemte grupper skal knytte kontakt med hverandre, forklarer de to.
Kunnskap gjennom kunst
Gjølme sier videre at de mange utstillingene som har vært og som kommer i forbindelse med prosjektet, har som målsetning å tilrettelegge for en større kunnskap om felles historie og kultur mellom Russland og vår region.
- Det som er viktig med utstillingene er at vi trekker noen sammenligninger, både likheter og ulikheter, mellom regionen vår og samfunnet i Russland. For eksempel så viste utstillingen med russiske og norske eventyrillustrasjoner hvordan eventyr med felles opprinnelse får en lokal koloritt, forklarer Gjølme, og fortsetter:
- Med utstillingen av plakatkunst fra 60- og 70-tallet var det mer det russiske og norske samfunnet som ble sammenlignet. Temaet for utstillingen var jordbruk, og den viste nok mest hvordan det offisielle Sovjet ønsket å framstille seg selv, mener Gjølme.
Utstillingen som går nå viser en rogalendings kontakt med ”uoffisielle” kunstnere i Moskva på 70-tallet. Det er den pensjonerte journalisten Egil Johan Ree som stiller ut sin private kunstsamling. Bildene fikk han tak i da han var NRK sin Moskvakorrespondent på 70-tallet.
Foruten bildene er skildringene hans av kontakten med disse kunstnerne en viktig del av utstillingen. Neste år vil hovedsatsningen være en kulturhistorisk utstilling kalt ”Fra vikingtid til oljefat”.
- Slike utstillinger er viktige fordi de viser hvordan folk tenker, forklarer Watne.
Historiske forbindelser
- Har det virkelig vært så mye kontakt mellom rogalendinger og russere?
- I forhold til Hå og Jæren kan vi trekke linjene helt tilbake til vikingtiden, og nærmere bestemt området rundt Obrestad. Der bodde det en småkonge som het Eirik Bjodaskalle, og han var sannsynligvis morfar til Olav Trygvason. Han vokste opp i området som i dag heter Novgorod, forklarer Watne, og legger til at flere norske konger har hatt mye kontakt med det Russland som var kjent på den tiden.
- Vikingene dro østover for å komme til både Middelhavet, Midtøsten og til Konstantinopel.
Watne trekker videre fram Cornelius Cruys, mannen fra Stavanger som ble admiral i den russiske flåten i St. Petersburg på begynnelsen av 1700-tallet.
- Ellers har handelen med hermetikk knyttet oss til russerne. Russiske krigsfanger under andre verdenskrig fikk også god kontakt med vår region, forklarer Watne.
Dramatiske skipsforlis
Watne trekker fram to russiske skipsforlis som har satt sitt preg på relasjonen mellom russere og folk på Jæren. Den russiske lystyachten ”Borivoj” gikk ned utenfor kysten av Jæren i 1919. En russisk overklassefamilie på ni og en matros ble reddet i land. Fortellinger, myter og spekulasjoner med storpolitiske overtoner rundt forliset har levd på folkemunne på Jæren siden den gang. Historien forteller også mye om sosiale forhold i et krigsherjet Russland.
Det russiske orlogsskipet ”Ingermanland” forliste på jomfruturen fra Arkangelsk til Kronstadt i 1842. Det befant seg nesten 900 personer om bord, og opp mot 400 av disse mistet livet i det tragiske forliset. Selv om skipet gikk ned ved Listalandet, var det noen døde og levende som drev i land så langt mot nord som på Haarr. Et minnemerke over ni omkomne etter ulykken ble reist på Varhaug gamle kirkegård. En av Ingermanland`s livbåter drev i land ved Aarsland, og oppbevares nå på et av Jærmuseets lagre i Hå.
Regional støtte
- Pr. i dag har vi fått tilsagn om støtte fra SR-bank, sier Gjølme.
- Vi har også opprettet et samarbeid med Norsk-Russisk Handelskammer. Videre har vi kontakt med stiftelsen INTSOK, som vil bidra med oppdatert informasjon om oljerelaterte næringer. Rogaland fylkeskommune støtter også prosjektet, og med denne støtten får prosjektet mer regional ”legitimitet”, sier Gjølme, og sikter til at prosjektet er ment å favne hele Rogaland, ikke bare Hå kommune og Jæren.
Watne understreker at prosjektet tar sikte på å både skue tilbake og framover:
- Vi ønsker å både vise historien, men også å se framover. Et av målene med prosjektet er å få til et mer utstrakt samarbeid mellom russisk og norsk næringsliv, sier Watne.
Hun mener at det er potensial for å utvikle et tettere samarbeid både innen landbruk, fiske, oppdrett og olje. Det kulturelle samarbeidet vil være viktig for å få en større gjensidig forståelse for hverandre.
- Det er viktig med kunnskaper om de vi forholder oss til, avslutter hun.
Redaktør -