Kommer fra et møblert hjem

Ragnvald Wernøe har vokst opp i ”et møblert hjem”, og det definerer han som et hjem med piano. Han er lagleder med ansvar for Kulturskolen i Hå som i år er førti år. Når han får barn til å skinne på scenen er han nede ved grunnfjellet. Det er det som er viktig.

- Hva er det som inspirerer deg?

- Ja-mennesker. Det er folk som er positive og som brenner for noe. Det er kjekt å jobbe med sånne folk. Da får man alltid noe ekstra. Vi kan ikke bare gjøre ting alene, vi må gjøre ting sammen med andre. Da er det er også mer gøy. Dersom man omgås ja-mennesker så blir man i godt humør og full av pepp, fastslår Wernøe. Trettiniåringen framstår selv helt klart som et ja-menneske full av pepp. Wernøe har laget musikk og skrevet tekster til en rekke forestillinger for barn, og også for profesjonelle kor og ensemble.

 

Å finne innfallsvinkelen

- Hva det er som inspirerer deg til å lage musikk.

- Hmmm, da må jeg tenke. Vet du hva, det er det faktisk vanskelig å svare på. Det kan høres tørt og kjedelig ut, men av og til må det bare gjøres, det er nesten som å gå på jobb, slår Wernøe fast før han utdyper:

- Det må være en tanke i bunn. Jeg tar alltid utgangspunkt i teksten, enten noe andre har laget eller noe jeg har skrevet selv. Det er en hard oppgave å skrive selv. Du må nesten presse det ut. Forprosessen tar lang tid, men når det først løsner går det ofte raskt. Det gjelder å finne innfallsvinkelen, slår Wernøe fast, og kommer med et eksempel:

- Akkurat nå holder jeg på med et prosjekt sammen med Måken Barnehage i Sirevåg. Jeg skal være med å skrive sanger og tekster, og det skal handle om havet. Det er nesten litt sånn på bestilling: ”Vi vil ha det sånn og sånn, og så må du skrive noe om det og det”. Jeg brukte veldig lang tid på den første teksten. Musikk, melodi og arrangement går mye fortere, slår han fast.

 

Erotisk korsang

Som en følge av bidrag fra blant andre Wernøe fikk Bergenskoret Gneis med dirigent Tore Kloster pris for beste samtidsmusikk på en festival i Praha i fjor. Nå holder koret på med et litt pirrende prosjekt:

- De holder på med et prosjekt der de vil ha erotiske tekster av vestlandsforfattere satt inn i en madrigalstil. Vet du hva det er?

- Nei.

- Du kan si det er verdslige korsanger. Noen av dem hadde erotiske tekster. Oppgaven min er altså å skrive en madrigal, helst med tekster av erotiske karakter. Jeg har funnet en tekst av Per Olav Kaldestad.

- Og den er erotisk?

- Ja, men det litt sånn antydningens kunst. Jeg bruker mye tid på dette. For et kor må det ha en viss gehalt. Det må ikke falle gjennom og være for enkelt. Det skal være substans i det. Jobben her på Kulturtorget tar jo veldig mye tid, så jeg er veldig selektiv med hva jeg får gjort, sier Wernøe.

 

Får hjulene til å gå rundt

- Hva innebærer jobben din her på Kulturtorget?

- Jeg er avdelingsleder for kulturskolen, og får hjulene til å gå rundt i den daglige driften. Det er administrativt arbeid, faglig planlegging, utvikling, innvikling, hehe… Dessuten prøver jeg å få kulturskolen til å være synlig i lokalmiljøet. Og for å komme tilbake til det som trigger meg: Her på kulturtorget jobber vi på tvers av avdelingene, og det er utrolig mange engasjerte og flinke ja-mennesker her. Vi er litt sånn ”dette skal vi få til!”. Ta for eksempel det med Jungelboken. Det var en svær produksjon, men vi bestemte oss for at dette skulle vi få til. Min jobb er også å samle ideene, og å få det til å blomstre. Vi lykkes ikke alltid, men søker stadig å få de gode ideene realisert, sier Wernøe engasjert, og kommer inn på historien til kulturskolen i landet:

- Hå Kulturskole er førti år i år, og var en av de første i landet. Tradisjonelt sett var det mest musikk i kulturskolene, men for ikke så mange år siden ble flere fag involvert. Nå er det en større satsning på dans, drama og visuelle kunstfag. Noen har til og med sirkus og skrivekurs. Her i Hå Kulturkole har vi rundt 435 elevplasser, og det er mange på venteliste. Vi ser generelt i hele landet at ventelistene øker, sier Wernøe. Han gir sin egen kommune ros:

- Jeg synes Hå kommune er flinke ti å gi oss armslag til å vise oss med forskjellige forestillinger, og vi har flere store prosjekt på gang, lover han.

 

Lager ikke ”dorullnisser”

Wernøe og kollegene på Kulturtorget diskuterer ofte det de kaller det store dannelsesprosjektet, og kommer da inn på betydningen av kvalitet.

- Det er viktig å gi barna kvalitet i opplæringen. Vi skal gi dem innblikk i noe de kanskje ikke hadde fått gjennom grunnskolen. Det var jo også en del av grunntanken da musikkskolen ble opprettet, sier Wernøe. For å illustrere poenget har han en spissformulering som han nesten, men bare nesten, ikke vil bli sitert på. Han ønsker nemlig ikke å diskreditere den kunstfaglige satsningen på grunnskolen, men som han sier:

- Vi lager ikke ”dorullnisser”.

Wernøe understreker hvor viktig det er med kvalitet når du introduserer nye ting for barna, og trekker fram fiolinen som et eksempel:

- Vi har hatt suksess med satsningen på fiolin, og det er ikke på grunn av Alexander Rybak. Det er ingen som begynner å spille fiolin uten at noen viser dem instrumentet på en skikkelig måte. I fjor hadde vi ti elever på fiolin, og i år har vi et par og tjue, og flere på venteliste.

 

Flinke folk i bunn

Wenrnøe minner om at alle som er store en gang har vært små:

- Jeg synes at det i Norge er veldig mye fokus på toppene. Men til og med Leif Ove Andsnes har begynt et sted, og uten at det er flinke folk i bunn, så får du ikke toppene. Dette kan jeg si med litt tynge fordi jeg har voks opp med dette. Min far har vært og er manager, eller impressario, for norske toppsolister som Andsnes, Truls Mørk, og Ole Edvard Antonsen. Når jeg diskuterer med ham om hva som er viktig, så er det at man må satse på grunnfjellet. Nå er det selvsagt ikke sånn at alle nødvendigvis skal bli berømt, men de skal få med seg noe i bagasjen, noe de kan trekke fram når de blir voksne. Vi skaper grunnlaget for det å ha et instrument som en hobby, og så er det noen få som blir profesjonelle.

 

Et møblert hjem

Og så var det dette med et ”møblert hjem”. Vi aner allerede konturene av en litt annerledes oppvekst for trubaduren og kulturarbeideren som har vokst opp i både Bergen. Wernøe ønsker ikke å bruke ord som ”kondisjonert”, og synes heller ikke å være typen som slår seg på brystet over det noen kanskje kunne slumpet til å kalle en litt kulturelitistisk familiebakgrunn. Han viser derfor litt motvilje når vi ber ham fortelle om familie og oppvekst, men vi får ham på gli:

- Fin slekt? Tja, på en måte, men det blir litt flåsete. Det er ikke poenget hvor man kommer fra. Moren min vokste opp i et radikalt hjem. Arnulf Øverland og Nordahl Grieg var fadderne hennes. Far reiste på dukketeaterturne med Agnar Mykle, og hadde både Jens Bjøneboe og Andre Bjerke som naboer. Det er jo klart at jeg er påvirket av impulser jeg har fått hjemme, sier Wernøe. Før vi går setter han seg ved pianoet og spiller kjenningsmelodien til Muppet Show så det synger i veggene på Kulturtorget i Hå.

- Jeg er en stor fan av Muppet Show, sier han over tonene fra pianoet.

Redaktør -