Nestlederen som leder

På papiret er han fortsatt bare nestleder, men i den virkelige verden er Ola Solheim fungerende leder for Bryne rockeklubb. Til høsten drar han imidlertid til Oslo, så da må ande krefter overta roret.

- Du er altså fungerende leder i klubben?

- Ja, mer eller mindre, sier Solheim. Vi møter ham i ”klubblokalet”, eller de to containerne kommunen plasserte på kinoplassen som en kortsiktig og høyst midlertidig løsning på klubbens plassmangel for etter hvert ganske så mange år siden. Vi setter oss i en dyp sofa.

- Vi har sagd av beina. Det havnet så mye boss under der.

- Men hvorfor fungerer nestlederen som leder for klubben?

- Jeg var med på et styremøte en gang. Daværende leder inviterte meg med. Det var få som stilte opp til valg, og få som var på møtet. Det var da klubben lå litt dødt etter at den hadde vært ganske stor. Da lederen skulle flytte til Oslo, ble jeg fungerende leder. Jeg er vel egentlig fortsatt offisielt nestleder på papiret, spekulerer Solheim.

 

Få aktive i klubben

- Hva innebærer det å lede Bryne Rockeklubb?

- Så mye jeg vil, egentlig. Det blir å arrangere konserter og å holde styr på containere, og kjefte på folk når de roter, sier Solheim og ler.  

- Er det mer liv i klubben nå?

- Ja, det begynner å ta seg opp. Vi har hatt noen konserter de siste årene, og det er flere band som øver her i containerne. 

Solheim har ikke noe eksakt tall på antallet medlemmer, men han kan slå fast at det bare er en liten kjerne som jobber aktivt.

- Vi har en medlemsliste som er ganske lang, men det er langt fra alle som er aktive. Det er vel rundt ti-tolv stykk som planlegger her i forhold til containeren. Ombyggingen av Møllen har jo nok en gang blitt utsatt, sier Solheim oppgitt.

 

Klubben kunne blitt mer attraktiv

- Det er altså ingen stor klubb?

- Nei, ikke i forhold til for eksempel Sandnes Rockeklubb. Dette er jo alt vi har å rutte med, sier Solheim, og sikter til de stusselige containerne vi sitter inni.

- I Sandnes kan de ha konserter å Tribute. Vi må leie både lokaler, lyd og lys, og da har vi ikke penger igjen til å booke inn band. Det blir bare småband, som selvsagt også er bra, men det kunne vært fint å av og til ha større konserter for å trekke mer folk. Når vi arrangerer konsert på Møllen så må vi regne inn underskuddsgarantien for å få budsjettet til å gå opp.

- Hva vil det si?

- Vi regner alltid med å gå tre tusen i minus. Kommunen tilbyr at du kan ha et arrangement som går i minus, så betaler dekker de et underskudd på tre tusen kroner.

- Må kommunen alltid betale når dere har konsert?

- Ja, og når vi hele tiden går i minus er det umulig for oss å starte en egen økonomi. Dersom Møllen hadde blitt ombygd kunne vi hatt øvingslokaler bak scenen, og så kunne både lyd- og lysanlegg stått klart på scenen. Dermed kunne vi bare leid inn en lydmann til to-tre tusen, og utgiftene hadde blitt halvert, påpeker Solheim.  

- Er dette en litt sånn ”høna eller egget”-situasjon? Hva kommer først, gode fasiliteter eller mange aktive medlemmer?

- Jeg vet ikke. Men jeg vet at folk synes denne plassen er demotiverende, slår Solheim fast. Han legger til at dersom klubben hadde kunnet opparbeide seg en økonomi, kunne de også utlyst forskjellige konkurranser der premien kunne vært en dag i studio. Det tror han ville ha skapt en langt mer attraktiv klubb.

 

Grenser for venting

- Hva er statusen for planene med Møllen?

- Alt var egentlig klart, men så var det vel Vestly skole som sleit med økonomien. Så da måtte jo de få penger, og vi ble satt på vent igjen. Det blir vel nye diskusjoner på partimøtene til høsten igjen.

- Hva tenker du om det?

- Hva kan jeg si? Skole og helse er jo selvsagt viktigere enn kultur, men det finnes grenser hvor lenge folk kan sitte i kø, sier Solheim, og kommer med en fargerik om enn noe dramatisk metafor:

- Dersom jeg sitter på sykehuset med et sår, så vil en mann med en øks i hodet komme før meg. Det er forståelig, men det er grenser for hvor lenge jeg kan sitte og vente med mitt sår. Etter en tid vil såret begynne å råtne.

 

Skal pusse litt opp

Solheim mener containerne er fine å ha til noen få band. Men som et kommunalt tiltak er det ikke særlig bra. Containerne er utenfor kontroll, og de blir ikke særlig fint behandlet. Her er det både tolvåringer og førtiåringer som øver, og folk tar seg gjerne både en røyk og en pils i lokalene. Musikkutstyr har også forsvunnet fra containerne. Selv om fasilitetene langt fra er tilfredsstillende, er det alt rockeklubben har. Derfor har Solheim og kompani planer om en liten oppussing.

- Vi skal pusse opp her i sommer, og er i dialog med Eirik Bekkeheien. Han har alltid vært en del av rockeklubben, og nå vil han være med i styret og hjelpe til. Han har jo mye erfaring og kunnskap om dette. Vi skal få vekk eggkartongene på veggene og få opp dempeplater. Og så skal vi få nytt trommesett, sier Solheim. Ved å henge opp plakater for Jærnåttå har klubben fått inn litt penger til oppussingen.

 

Må finne en arvtaker

For tiden avtjener Solheim verneplikten sin som sivilarbeider ved Time videregående skole. Han dimmer til høsten, og da bærer det av gårde til studier i Oslo. Det er kultur og kommunikasjon han skal fordype seg i på Blindern.

- Hva skjer med klubben da? Finnes det en arvtaker?

- For å si det sånn, jeg forlater ikke et synkende skip. Jeg har snakket med andre band angående ny leder.

- Noen som er interesserte?

- Ja, trommisen i Patricks tror jeg kommer til å bli arvtaker. Det er vi to som driver og organiserer, snakker med folk, og holder på med denne oppussingen, sier Solheim. Selv spiller han bass i det nystartede bandet Jagged Vision. Med dagens muligheter for filoverføring av musikkfiler satser han på at bandet vil bestå selv etter at han har flyttet til Oslo.

- Så studielivet behøver ikke å være en ”bandkiller”?

- Nei, jeg tror ikke det, vi får se. Vi er to som skal til Oslo, og vi reiser i lag. Vi har jo øvd inn en del, og kan bo på forskjellige steder, sier Solheim optimistisk. Avslutningsvis sier han at han ikke har noe imot at folk tar kontakt dersom de vet om en grei leilighet til leie i hovedstaden.

Redaktør -