Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt.
2. Tessaloniker 1,9
Det er ikke noe som er så vanskelig å skrive om som fortapelsen. Bibelen sier altså at straffen blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt. Dette er det ikke lett å forholde seg til.
I praksis betyr dette bibelordet at de som ikke tror på Jesus, skal straffes med fortapelse – altså ikke få evig liv. Det er en vond tanke som det virkelig skal mot til å forsone seg med. Jeg tror at de aller færreste klarer det.
I 35 år har jeg fått reise rundt i verden og truffet mange folkeslag, kulturer og religioner, og av alle steder har jeg møtt den største kjærlighetsutøvelsen blant muslimer i et buddhistisk land – Sri Lanka. En gang jeg kom dit utslått av egne følelser etter vonde opplevelser, sa en muslimsk venn, ”Kom hit, bo hos meg, spis av vår mat og sitt ved vårt bord. Glem ikke at du er i familien.”
Det blir vanskelig å tro at den ”evige fortapelsen” skal ramme mine muslimske venner som aldri har vist meg noe annet enn kjærlighet, og det er umulig å si at mine buddhistiske venner går fortapt fordi de ikke tror på Jesus.
Jeg har tenkt at de tror på noe som er like edelt, etisk høyverdig og moralsk riktig som den gud bibelen lærer om. Og hvis vi tror på Gud – med stor G – så må vi også tro at han står over alt dette, at han ser alt dette, at han tilgir, at han gir nåde og at han bruker det vi lærer er det viktigste av alt, kjærligheten.
Den norske kirke lærer at det er frelse i dåpen og at barna døpes for at de skal bli frelst – for at de skal bli Guds barn. Metodistene døper barna sine fordi de er Guds barn. Baptistene praktiserer voksendåp. Teologi er teologi. Det kan vi ikke gjøre noe med. Det viktigste er at vi er elsket av Gud som den vi er – enten vi er døpt eller ikke døpt på den ene eller andre måten, som voksne eller som barn. Vi er alle skapt av Gud og på den måten underlagt skaperverket. Det står over teologiske konvensjoner. Jeg tror dessuten at ingen barn som dør uten å være døpt, går fortapt. Slik er ikke Gud, kort og godt.
Bibelen sier at vi som er kristne, skal tro på Jesus og hans frelsesverk på Golgata. Det skal vi gjøre hvis vi får det til. Men det betyr ikke at det ikke finnes andre veier til himmelen, og det betyr ikke at de som ikke tror som oss, skal holdes borte fra ”Herrens ansikt, herlighet og makt”. Jeg tror snarere det betyr at vi skal holde hverandre i hendene og erkjenne at en bror er en bror og en søster en søster – uansett hvem vi er og hva vi tror på. Dette er nestekjærlighet i praksis.
Jørn-Kr. Jørgensen