Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at mye folk kom forbi, og spurte hva det var. De svarte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» De som gikk foran, skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.
Lukas 18,35-42
Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og han sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet er rørt opp. Og når så jeg kommer, er det alltid en annen som går uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Og straks ble mannen frisk; han tok båren og gikk.
Johannes 5,5-9
Disse bibelversene handler om helbredelse – det man gjerne kaller ”helbredelse ved tro” eller ”helbredelse ved bønn”. I kirken er ikke forkynnelsen om dette så intens, mens man i frimenigheter arrangerer spesielle helbredelsesmøter. Utgangspunktet er likt, men formen er forskjellig – akkurat som vi mennesker. I noen menigheter er salveduken og oljeflasken like viktig som Bibelen og sakramentene. En bokhandler i Bergen hadde duken og flasken på bakrommet. Fikk han noen betroelser, var han ikke sen om å invitere til ”salving og bønn”. Det er frimodig og frisk gjort.
Av og til helbreder Gud og av og til gjør han det ikke – og ofte skjer det ikke noen verdens ting selv om man har bedt om å bli frisk i 50 år. Underveis har noen mistet både troen og forstanden. ”Han svarer meg ikke!” ”Gud er ikke glad i meg!” ”Jeg tror ikke nok – min tro er ikke sterk nok!”
En prest som het Hans Chr. Lier, ble rammet av parkinsons sykdom. Han ble sykere og sykere, og måtte uføretrygdes. Siden angrep sykdommen ham mer og mer, og han ble til slutt nesten helt stiv i de fleste lemmene. Da satte han seg ned og skrev en bok. Her skriver han at han har fått oppleve de tre første bokstavene i ordet ”frisk”. ”Jeg er fri!” – skriver pastoren.
Det er viktig at du lever i den overbevisningen at Gud elsker deg selv om du ikke blir frisk når du ber eller noen ber for deg. Gud gjør ikke forskjell, men vi forstår ikke helt hva han vil og hvilken vei vi skal gå. Vår bønn bør derfor også være en bønn om klarsyn, så vi kan se – helt til vi en dag skal forstå.
Jørn-Kr. Jørgensen