La ingen bitterhet få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet.
Hebreerne 12,15
Det å være bitter er noe av det mest ødeleggende i et menneskes liv. Bitterheten er som en gift som spiser deg oppe innenfra.
Har du truffet et virkelig bittert menneske, kjenner du det fort igjen. Det er liksom ikke mulig å snakke om ting som er vanskelig før bitterheten stikker ut som nåler. Det er klart at det er vondt å ha det slik.
I brevet til hebreerne understrekes det at bitterheten kan forgifte også andre. Det er ille. Det er ikke slik livet skal leves.
Hva er det som skaper bitterhet? Jo, brutte løfter, særlig kjærlighetsløfter, selv om dikteren aldri så mye sier at ”intet er mer som skrift i sand enn løfter om kjærlighet”. Brutt kjærlighet gjør vondt. Utroskap gjør vondt. Krangel om arv skaper bitterhet og strid. Misforståelser kan skape bitterhet. Vonde ord kan skape stor bitterhet. Forbigåelser i arbeidsforhold. At du blir snytt, kan gjøre deg bitter, at du ikke får det du mener du har rettmessig krav på, kan skape en gift i deg du aldri kan bli kvitt.
Alt det jeg her har nevnt, går også under fellesbetegnelsen å bli såret – sårhet. Men vet du hva? Det lar seg gjøre å rette opp i alt dette. Det kan ta tid og det koster kanskje stolthet, men det renser og kan skape nye situasjoner og relasjoner.
For det første kan du be til Gud om at han fjerner bitterheten i ditt sinn så det ikke blir til forgiftning for andre. Dernest kan du konfrontere den som har skapt bitterheten i deg, og be om at det blir ordnet opp.
Jeg er den første til å se at dette er vanskelig, men det er langt bedre å forsøke enn å la det være. Stikkordet er kommunikasjon. Snakk med vedkommende. Kom til enighet. Svelg litt av stoltheten, og gå videre i livet.
Hos den som har skapt bitterten, ligger det selvfølgelig også et ansvar og vilje til forståelse for at noe galt er fatt. Det kreves således noe av begge parter. Men ingen ting er umulig – noe tar bare litt lenger tid enn noe annet. Og bønnen er et verktøy å bruke mens du venter, så bitterheten ikke får satt seg så godt fast at den blir bitterhetens bitterhet.
Bitterhetens gift skal vi bekjempe med alle kjærlighetens midler. Men husk en ting: ”Med list og lempe kommer en dverg like langt som en kjempe”. Tålmodigheten kan være din beste venn i dette arbeidet, og at det er viktig og at det nytter – ikke minst av hensyn til deg selv – skal du aldri være i tvil om.
Det hviler også et ansvar på den som av ulike årsaker et blitt bitter – et ansvar så giften ikke sprer seg og skaper mer bitterhet om nødvendig. Det kan det være nyttig å tenke på når bitterhetens utslag melder seg.
Ingen tjener på bitterhet og gift, aller minst den som er bitter, men det finnes hundretusenvis av eksempler på at dialog og bruk av kjærlighetens forsoning fjerner vonde følelser og leger væskende sår. I denne vissheten kan vi leve – kjærlighetens våpen er det viktigste vi har i kampen mot urettferdighet og ondskap.
Jørn-Kr. Jørgensen