Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.
Lukas 16,10
Dette bibelordet sier noe om små og store løgner, og at det ikke er forskjell på dem.
Ofte er det forbløffende lett å si noe som ikke er sant; vi kaller det gjerne ”en hvit løgn” eller ”ei plate”. ”Jeg tok ei plate”, sa mannen. ”Jeg fortalte en hvit løgn”, sa kvinnen – eller: ”Jeg tok en spansk en.”
Det er ikke lett å være menneske og oppføre seg slik man gjerne vil. Nå er det vel likevel slik at de aller fleste mennesker vil være ærlige og sanne, og langt på vei vil jeg tro at de fleste av oss sier det vi sier, ut fra ærlige hensikter, men det er fristende av og til ”å pynte litt” på sannheten. Jeg må medgi det, men ordet sier altså at den som ”er uredelig i smått, er uredelig i stort”.
Det er fort gjort å tolke dette bibelordet dit hen at det handler om penger, men slik kan det neppe være ment, enskjønt ikke noe er så simpelt som å stjele fra frimerkekassa eller kaffeglasset på arbeidsplassen. Da er det ille ute med de fleste.
Nei, jeg tror det å være tro i denne sammenhengen handler om hvordan vi innretter de små og enkle ting i livet vårt. Er vi tro mot dem ut fra et ærlig hjerte, vil vi få større oppgaver.
Løgn, fusk og taskenspill avsløres i det lange løp seg selv og setter den som driver med det, i et svært uheldig lys. Den som er tro over lite, har noe større i vente.
Kan vi se andre i øynene, stå oppreist og forsvare det vi sier og gjør for oss selv, og tåler det dagens lys uten at noen tar skade av det, ja, da holder det – enten det er stort eller lite.
Jørn-Kr. Jørgensen