De brakte små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be; men disiplene ville vise dem bort. Da sa Jesus: «La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»
Matteus 19,13-14
Hvem er de små barna dette bibelverset snakker om som Jesus ber om at ikke skal hindres i å være sammen med ham?
Igjen må vi se dette i et historisk lys, Da Jesus reiste omkring, var det alltid mange mennesker rundt ham; store som små. De så, spurte og undret seg over hvem denne mannen var. Og selvfølgelig var det også noen barn blant dem.
Da disse lo og kanskje var litt overivrige over å se Jesus, viste disiplene dem bort. Men da sa Jesus: ”La de små barna være, og hindre dem ikke i å komme til meg.”
I min barndoms kirke hadde vi en residerende kapellan som må ha elsket familiegudstjenester. Jo mer barna krabbet rundt om i kirkerommet under gudstjenesten, jo mer inspirert ble han til å tale. Ofte var han et eneste stort smil under familiegudstjenesten. Han tok ordet om ”hindre dem ikke” helt bokstavelig.
I dag kan vi trekke litt på skuldrene av dette, men den residerende kapellanen hadde et poeng – ”la de små barna være”.
Men hvem er barna? Jo, barna er deg og meg og alle dem som vil søke en Gud i et ærlig forsøk på å strekke seg etter noe som er større og annerledes enn dem selv; et ideal så å si.
Gode idealer er en mangelvare i vår tid. For mange unge – og voksne – er Jesus og hans kjærlighet et ideal, et ideal hvis skikkelse kan omsettes i praktisk handling til kjærlighet og gode gjerninger. ”Himmelriket hører slike til”, skriver Matteus. Det er klar tale; det handler om deg og meg.
Jørn-Kr. Jørgensen