Bønnen forandrer den som ber

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Matteus 6,33-34
…

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.
Matteus 7,7-8

Jeg må medgi at det ikke er så lett, dette: ”… søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg …”. Det er ikke lett å forholde seg til dette i en vond og vanskelig verden som kaller på oppmerksomheten 24 timer i døgnet og vel så det. Krig, selvmordsbomber, 11. september, sykdom, undertrykkelse, sult, hiv og aids, omskjæring av uskyldige ungjenter… Det er nok å ta av.

Men jeg har lært meg et lite triks som jeg gjerne deler med andre, Jeg forsøker å bruke fem, kanskje ti minutter på meg selv hver dag. Noen ganger sitter jeg bare helt stille i bilen, noen ganger sitter jeg på en benk i parken, noen ganger på en kafé, noen ganger hjemme i en stol og noen ganger foran PC-en. Og hvis du spør meg hva jeg gjør og hva jeg har tenkt på, så kan jeg ikke fortelle deg det, for jeg vet det ikke med sikkerhet.

De gamle sa at de ”sukket til Gud”. Det fine med det er at hører Gud bønn, og det gjør han, så hører han også de bønnene vi ikke klarer å forme. Så godt kjenner han oss hvis han har skapt oss.

Noen ganger ber jeg, noen ganger synger jeg en sang inne i meg, og noen ganger sitter jeg der og tenker, søker i mitt eget sinn, assosierer, filosoferer, mediterer – kall det hva du vil. Jeg sitter og bruker noe så eksklusivt som tid på meg selv. For meg er det nødvendig for å mestre hverdagen.

Det er noe forunderlig med bønnen. I den ligger håpet, i den ligger troen og i den ligger akseptasjonen på at det finnes noe annet som er større – og bedre – enn mennesket. Den danske eksistensfilosofen Søren Kierkegaard sier det slik: ”Bønnen forandrer ikke mennesket, men den som ber.”  Summen av det er at man blir ydmyk – og mer spørrende. I ethvert liv er det viktigste spørsmål: Hvorfor? Det gir nye assosiasjonsmuligheter og ny innsikt – og bønnen kan være med på å vise vei.

Og alt dette mens tiden går.

Jørn-Kr. Jørgensen