Livets mening kan for den enkelte være så mangt. Entydige svar blir bare dumt. Noen sier at meningen med livet er kjærligheten, noen sier naturen, noen blomster og andre musikken. Noen til og med fotball. Og noen troen på Jesus Kristus eller Buddha, Shiva, taoismen o.l.
Jeg vet ikke, men sitter og smaker litt på ordet – meningen... Et gammelt ordtak sier: «Den som vet hvorfor han lever, tåler alt». Det er et viktig postulat i etikk- og livssynsdebatten.
Meningen er kanskje at vi er her som den vi er, her og nå, på godt og vondt, og så får vi forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen? Vi har jo ikke bedt om å bli født, men vi er her. Vi er her! Har du tenkt på hvilken mulighet det representerer?
Og det at vi er her forplikter, og den viktigste forpliktelsen er vel denne – har jeg tenkt: Vi er født som originaler, det finnes bare ett eksemplar av hvert eneste menneske. Da bør det være vår plikt at vi ikke lever og dør som bleke kopier. Eller sagt på en annen måte: Det er bedre å være en førsteklasses utgave av seg selv enn en dårlig kopi av noen andre.
Det er vanskelig å si dette på noen annen måte, men livets innerste mening kjenner vel ingen.
Wiener-psykiateren Viktor E. Frankl skapte uttrykket «Vilje til mening». Han mente at i hvert sekund av livet er det mening og at det er menneskets oppgave å skape denne meningen. Frankl ville på en måte skape mening i det meningsløse, og som laboratorium for sine teorier brukte han konsentrasjonsleiren Auschwitz.
Meningen ligger altså i viljen. På sin særegne måte forteller Frankl oss hvordan vi kan skape mening i våre liv. I Auschwitz handlet meningen om å overleve. I 2011 og 2012 og i årene fremover vil meningen også handle om å overleve.
Sett i dette perspektivet er det å leve en forpliktelse samtidig som det forplikter å leve. Forpliktelsen heter, ja, du har sikkert forstått det – LIV! For forpliktelse er å leve livet levende; levende blant levende mennesker i pakt med oss selv, de vi er glad i, våre medmennesker og naturen. Det kalles også «ærefrykt for livet».
I det øyeblikk vi griper denne tanken, griper vi også livet. Og så får vi bare vente å se hva som skjer. Det blir uansett veldig spennende.
Postverkets slagord er: «Vi lever for å levere». Det er greit nok, men menneskets slagord bør være:
«Å leve mens vi lever».
Jørn-Kr. Jørgensen