Det er vel slik at noen er disponert for psykiske sykdommer, mens andre utsettes for opplevelser som aksentuerer psyken. Åtte til ti prosent av vår befolkning lider til enhver tid av ulike typer psykiske lidelser.
Det er slik at ingen vet hvem som rammes av psykiske lidelser på forhånd, og det er vanskelig å gi et skikkelig forebyggende program mot at noen rammes. Men noe kan man være klar over og ta hensyn til.
For det første er et stabilt og trygt miljø viktig. Det er viktig med store doser av kjærlighet og omsorg. Det mennesket egentlig søker dypest sett med sitt liv, er trygghet, omsorg og kjærlighet. Den som mener noe annet, tror jeg ikke har kjent godt nok etter.
Noen har fått rikelig med dette i barne– og ungdommen og har utviklet seg selv i pakt med det. Noen har ikke fått det, og søker det på andre måter. Mens noen har det gått helt galt for – og noen er blitt syke.
I tillegg kommer press fra livet selv, fra kolleger, jobb og om økonomi. For mange er ikke dette enkelt, og det som samler seg må på en måte ut. Da kan det gi seg psykiske utslag eller andre utslag. Selvfølgelig er det også andre grunner til at folk blir psykisk syke, men her har jeg pekt på noe av det. Det finnes gode behandlingsmåter for det meste, og det er håp midt i håpløsheten.
Andre finner hjelp og trøst i ideelle organisasjoner, i ulike typer arbeid som gjør at vedkommende får bruke seg selv på en konstruktiv og god måte. Det er det beste.
Andre må ha profesjonell hjelp – ofte over langt tid. Det er viktig å huske på at dette også er medmennesker som trenger det de kan få av oppmerksomhet og omsorg, og mange vil kvikne til etter hvert. Behandling med medikamenter kan være riktig og nødvendig, og det må følges opp på en betryggende måte som gjør at det skapes gode rammer rundt bruken. Men det må også stilles krav til en psykisk syk; krav som gjør at det blir mening i livet.
Vi har alle, hvis vi tenker etter, en rem av huden til selv den sykeste av oss. Det gjør dette med håndterbart i våre egne liv, slik at det lar seg gjøre å forstå hva dette handler om og at vi ikke blir redde hvis noe skulle ramme en av våre nærmeste.
Jørn-Kr. Jørgensen