Jeg tror vi mennesker er opptatt av skyld fordi vi trenger et sted å plassere det som er galt og urett; ikke bare inne i oss, men også de feil og overtramp som skjer oss i dagliglivet.
«Det er din skyld!» sier vi ofte. Det kan være både rett og riktig, men det spørs om det å lete etter skyld ved enhver anledning er så smart?
Jeg tror – og dette mener jeg veldig alvorlig – det er viktigere og mer nyttig for alle å lete etter løsninger enn å grave seg ned i feil, problemer og skyld. Skyld og skyldfølelse kan du ikke bruke til noe, men løsningene kan du bruke til å gå videre.
Hvis en du kjenner – eller du selv – har gjort noe galt, så plasser ansvaret der det hører hjemme. Det å ydmyke seg selv eller andre på bakgrunn av en misère, er ofte svært ødeleggende.
Det finnes mennesker som bærer på så mye skyld og skam at de ikke klarer å gå oppreist. Du kan av og til se det på dem. De går der duknakket og med krum rygg. Det er vanskelig å rette seg opp. De tar på seg alt, og jo mer, jo bedre.
Rent menneskelig må det være viktigere å finne løsninger på problemene fremfor å skape skyldbetyngede mennesker.
Hvorfor? Fordi vi alle er mennesker som er avhengige av både forståelse og tilgivelse for å leve videre – med rak rygg. Vi er alle født med feil og mangler, og det må vi leve med enten vi vil eller ikke. Da er det viktigere å speide etter løsningene – og ikke etter feil og skyld.
Jørn-Kr. Jørgensen