En søndag for noen år siden bestemte jeg meg for å ta en kjøretur – og uten riktig å forstå hvorfor, satt jeg kursen mot Odalen!
På en, to, tre var jeg i Nord-Odal. «Sagstua», leste jeg på et skilt. «A-ha», tenkte jeg, «det var her forfatteren Sigurd Hoel kom fra»
Jeg svingte inn på kafé «Milepælen» – fiffig, siden Hoels kanskje mest kjente bok heter «Møte ved milepælen». Bestilte dagens rett, satt meg ned og spiste og kom i tanker om at det
kunne være morsomt å finne skolestua hvor Sigurd vokste opp.
Jeg spurte meg rundt, og ble vist veien – veien til Skoleveien. Opp en bratt bakke og så til venstre. Der lå skolestua. Men før jeg kom så langt, kjørte jeg opp bakken og oppdaget plutselig at veien er så bratt at fra en viss vinkel ser det ut som om veien går rett inn i himmelen – «Veien til verdens ende», tenkte jeg som er en annen tittel av Sigurd Hoel.
Og så skolestua. Den er bevart omtrent som den var på unge Sigurds tid og i 2. etasje er det ikke noe mindre enn et Sigurd Hoel-museum.
Hit kom jeg. Stille. Satt meg ned i Sigurd Hoels skrivebordstol, foran hans skrivemaskin og satt et ekte Sigurd Hoel-brevpapir i hans gamle maskin. «Tenk selv», stod det trykket på arket, og med mindre skrift til høyre: «Det er bedre å tenne et lite lys enn å forbanne mørket». «Der har vi det», tenkte jeg. «Sigurd liker lyset. Der har han og jeg noe felles».
I dag er det ingen som betviler Sigurd Hoels litterære produksjon og bøker. Han skrev bedre enn de fleste, og som hovedkonsulent i Gyldendal Norsk Forlag var det også han som introduserte en rekke utenlandske forfattere for det norske publikum.
Men ikke bare det... Sigurd Hoel var også politisk radikal, det var han som skrev den litt vågale boken «Syndere i sommersol», og han var en forkjemper for psykoanalysen.
Man kan si det slik at Sigurd Hoel var så mye. Men han var først og fremst venn – mer opptatt av kvinner enn de fleste av oss, og han søkte kjærligheten og sannheten gjennom bøker, foredrag og pamfletter. Alltid videre mot nye mål og møter.
«Det er med kjærligheten som med andre varer. Forfalskninger forekommer i stor utstrekning. Jo finere varer, jo flere forfalskninger», mente Sigurd Hoel i et høyst diskutabelt sitat.
Men det er i grunn ikke mitt poeng. Mitt poeng er å peke på hans slagord: «Tenk selv!» Det ligger en dyp og inderlig appell i dette. «Tenk selv!» Og forbann ikke mørket, søk lyset.
I lyset skal alle ting leve. Der trives alt aller best. «Du skal mistro enhver tanke som ikke kommer til deg mens du går», var det en som sa. Så hva er svaret? Gå!
Jørn-Kr. Jørgensen