Det er ikke lett å si hva som er det vanskeligste i livet, og egentlig er det vel her som ellers: enhver må svare for seg selv. Det som er vanskelig for deg, kan være lett for meg – og omvendt.
Men hvis jeg likevel skal meditere litt om hva jeg har opplevd som virkelig vanskelig, blir det dette – jeg deler det inn i tre for oversiktens skyld:
1. Selvinnsikt
2.Erfaringsoverføring
3. Å se ting fra den andres side
Å møte mennesker som har selvinnsikt, er en sjeldenhet. Mange mener nok at de har selvinnsikt, men har de det, er det påfallende få som bruker den.
Selv fikk jeg en smule selvinnsikt en dag en ung kvinne ringe meg og fortalte at hun skulle flytte for seg selv. «Er du imot?», spurte hun. «Nei», svarte jeg som sant var. «Jeg er bare redd for at du blir sittende ensom». «Men jeg er ikke ensom», repliserte hun. «Det kommer folk på besøk hver dag, flere ganger om dagen. » Tilsvarende episoder kan gjøre det hos deg. Det jeg ga uttrykk for og følte, var min egen ensomhet. Med sitt enkle spørsmål skapte hun selvinnsikt hos meg – uten å vite det.
Erfaringsoverføring – altså å lære andre noe du selv har erfart for at de ikke skal gjøre de samme feilene og dumhetene, er nesten umulig. Men kan vi forsøke å lytte til de som har opplevd noe vi ikke har med både øret, hodet og hjertet, kan det hende vi kan lære bort noe. Men lett er det ikke. Enhver må gjøre sine egne feil og lære av dem. Kanskje det er en menneskerett?
Endelig kunsten å se ting fra den andres side. Det betyr at du skal se og oppleve hvordan den andre har det og opplever det. Det sier seg selv at dette er vanskelig, men med litt øvelse kan du få til noe. Får du det til, vil du oppleve at du gleder den andre. Det er helt sant. Og i dette skapes forståelsen og bånd knyttes.
Å behandle disse tre punktene slik jeg har gjort, nærmest med en harelabb, bør inspirere til videre assosiasjon og studier. Det er kunnskaper som skaper forståelse; kunnskaper og egenerfaringer.
Jørn-Kr. Jørgensen