"Her passerer livet forbi", står det skrevet på en brostein jeg nylig så bilde av. Og det er helt riktig. Den som går forbi steinen, lar livet passere. Man har rett og slett ikke noe valg.
Men sånn ellers: Lar vi livet passere uten å bry oss? Er det slik vi lever våre liv; som tomme eller halvtomme skall? Dette er viktige og ransakende spørsmål hvis man vil ta livet sitt på alvor. Og det bør jo de fleste gjøre. Det er rett og slett for alvorlig til ikke å gjøre det.
Jeg tror det er både viktig og riktig å putte så mye som mulig inn i livet sitt av gode opplevelser, natur, musikk, kultur, smil og latter – kort sagt L I V ! Hvis jeg har en oppfordring til folk, så er denne: L E V. Livet kommer ikke i reprise og siden er det for seint.
Av mange grunner er dette blitt alvorlig for meg, særlig etter at jeg ble syk med flere hjerteinfarkt.
Jeg tenker av og til på noen damer jeg vet om som sitter i en spillehall i tilknytning til et kjøpesenter på Vestlandet. De bruker hele trygden og vel så det til å spille. De er kanskje mer eller mindre spilleavhengige og ser på spillet som ”livets innhold”, men det er å forfeile både målet, middelet og hensikten. Deres drivkraft til å spille er håpet om den store gevinsten. Den skal de tape svært mye for å få. Dessverre. Når de går derfra blakke og har lenge igjen til neste trygdeutbetaling, da er det vanskelig å tro at denne spillopplevelsen var så innholdsrik. Nei, snarere tvert imot. Tror jeg.
La oss leve, la oss fylle livet med innhold – la ikke livet gå forbi (det gjør det likevel!) Alt du kan gjøre for å fylle livet ditt med positivt innhold, er med på å sikre deg når du blir eldre. Godt voksne mennesker sier av og til at ”vi har minnene”. For en som ikke har reflektert over dette, kan utsagnet oppleves som munnhell. Men faktum er at det er det vi har gitt livet vårt av opplevelser vi skal leve på. Damene i spillehallen har tapet å se tilbake på. Det er ikke særlig meningsfylt, men har du fått med deg noe som er spennende enten det er innenfor idrett, natur, musikk, litteratur, teater eller hva det måtte være, står du bedre rustet til å møte deg selv resten av livet.
”Tankene mine får du aldri” het en bok som kom ut for noen år siden, men det er minnene vi gjerne vil dele – du dine, jeg mine. Da blir det mening og glede. Det er vanskeligere å tenke seg noe hyggeligere – over en kopp te eller kaffe.
Jørn-Kr. Jørgensen