En av de nyere metodene for å hjelpe seg selv til et mer konsentrert og roligere liv, heter mindfulness. I løpet av de siste årene er det kommet mange bøker om dette, og svært mange terapeuter innenfor ulike retninger i vårt land, praktiserer mindfulness og anbefaler dette til sine pasienter. De aller aller fleste med et godt resultat.
Mindfulness, eller oppmerksomhetstrening som det også gjerne kalles, er ikke noe nytt i verden. Mindfulness, som i bunn og grunn er en avspenningsteknikk som på grunn av avspenningen i kroppen også øker oppmerksomheten og tilstedeværelsen, kommer fra theravadabuddhismen som også kalles ”de eldstes lære”. Det er denne formen for buddhisme som praktiseres for eksempel i Sri Lanka sør for India. Den stammer fra ca. 100 år f.Kr. I buddhismen kalles det ofte for ”rett oppmerksomhet” og mindfulness er så langt jeg kan forstå en utvikling av dette.
Mange mennesker stiller seg skeptiske til det som har sin opprinnelse i noe de ikke kjenner, og det er vel de færreste av oss som kjenner buddhismen godt nok til å gå god for den. Men jeg har tenk at det som ikke skader, kan jeg i hvert fall forsøke om det kan gi meg noe positivt.
Og slik ble det. Under et rekreasjonsopphold på Feiringklinikken, hvor trening og kost stod i hovedfokus, ble jeg en dag oppfordret til å være med på en time i mindfulness – bevisst nærvær i øyeblikket.
Vi var åtte-ti deltakere. Litt urolig og uvant med situasjonen, fikk jeg en stol og kom meg inn i en halvsirkel med de andre. Instruktøren forklarte og vi nikket. Jeg var der mest av nysgjerrighet. Etter mindre enn et minutt sa instruktøren at resten var opp til oss som satt der. Han slo på en CD og en mannsstemme strømmet ut av høyttaleren.
Mannen oppfordret oss til å sitte godt. Slappe av. Puste normalt. Etter hvert ba han oss om å tenke på pusten vår. – Pust normalt, ba han. Om du ikke får til å tenke på pusten i øyeblikket, så gjør ikke det noe. Bare forsøk å være tilstede. Kjenn etter pusteankeret ditt…
Slik holdt vi på – minutt etter minutt. Jeg satt godt, jeg pustet, jeg lette etter pusteankeret mitt. Det gikk ikke så bra til å begynne med, men etter noen øvelser fikk jeg tak i det og oppmerksomheten inne i meg selv, min egen evne til å være tilstede her og nå, økte.
Dette kan ikke forklares, men prøves, og det beste er kanskje at for meg er det også med på å ta vekk smerter i kroppen og å gjøre meg mer våken og opplagt. Hos andre mennesker kan dette fungere på andre måter. Buddhistenes hovedmålsetting er å holde på med meditasjonen til man kommer inn i en tilstand som kalles ”nirvana” (den høyeste lykke). Det var ikke mitt mål, men å forsøke en mulighet til ”å være nærmere meg selv”. Det lar seg gjøre, og mindfulness brukes av mange mennesker og yrkesgrupper i dag som oppmerksomhetstrening både innenfor musikken og legestanden. Så hvorfor kan ikke du og jeg gjøre det samme? Det handler om nærvær i øyeblikket, her og nå, en øvelse vi alle kan ha glede av.
Det handler om "mind you" med mindfulness. Du blir helere innvendig og slapper mer av. Prøv, så skal du oppleve!
Jørn-Kr. Jørgensen