Det finnes ikke noen patentløsning for noen verdens ting her i denne verden. Verdens nød og fattigdom er en skam for den rike del av verden som stadig blir rikere mens de fattige blir fattigere.
Av mange grunner har jeg fulgt krigen i Sri Lanka på nært hold i over 35-40 år. Der stod partene så steilt fra hverandre at det så umulig ut å få til noen fredsløsning. Men nå har man endelig lykkes. Freden i det lille landet er et faktum. Mange mistet livet underveis, men det er fred.
Når vi ser tilbake på Sri Lanka-krigen har den skapt hat, misunnelse, fattigdom, nød og elendighet, men nå retter det på seg – og det ser ut som om Sri Lanka blir et livskraftig sentrum i Asia, selv om det fremdeles pågår alvorlige politiske uroligheter i det 65 000 kvadratkilometer store landet.
Og når man kan løse situasjonen i en så fastlåst krig som Sri Lanka, da vil man kunne bruke det samme verktøy til å løse mange andre konflikter. Det koster liv, men slik er dessverre en krig.
Jeg tenker ofte på fredsforskeren, professor Johan Galtung, som fortalte at en måte å forhandle fred på er å sette seg ned og bli enige om hva man er enige om, så kan det hende at det man er uenige om ikke er så voldsomt! Det er en klok måte å drive dialog på, og jeg er sikker på at det nytter – ikke bare i store konflikter, men også i de små.
Men vi må ikke fordømme noen for hva de tror på og hvordan de lever. I Norge har vi hatt en tendens til å sette oss på vår hest og rose oss av hvor vellykket vi er. ”Hovmod står for fall”, heter det. Det er mye klokt i det, og igjen gjelder det å tenke seg om mer enn tre ganger før man sier noe om andre.
H.K. Høyhet Dronning Sonja sa en gang: ”Alle kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.” Kan vi begynne med oss selv og våre nærmeste, tror jeg dette vil ha positive ringvirkninger.
Så enkelt og så vanskelig er det.
Jørn-Kr. Jørgensen