Forlaget
Frode Berg sitter fengslet i Russland, mistenkt for spionasje.
Jo da, det er interessant å lese Trine Hamrans bok «En god nordmann», om grenseinspektør Frode Berg som ble arrestert for ikke så lenge siden under et besøk i Moskva mistenkt for spionasje.
Hvis vi skal legge til grunn det Trine Hamran forteller om Frode Berg, så har vi med en mann å gjøre som var vel likt i lokalsamfunnet i Kirkenes, som var formann i menighetsrådet og som nylig var pensjonert fra sin jobb som inspektør for grensen mellom Russland og Norge.
På en av sine mange turer til Moskva satt han plutselig i den berømte «saksen» og han fikk erfare det han hadde gitt uttrykk for tidligere i samtale med Hamran, at ingen er så ensom som en spion hvis han blir tatt. Nå visste – fortsatt ifølge foreliggende bok – Frode Berg godt hva han var med på. Han hadde nemlig for Hamran gitt uttrykk for at han også tok på seg jobber for andre når han var i Russland, men at han ville ut av dette. Nå var han muligens på en av sine siste turer, og da gikk det galt. Han ble arrestert – og har i ettertid fått smake det kjente barnerimet om «at den som er med på leken får smake steken». Men han fikk sett juleutstillingen på Den røde plass før han ble tatt. Den er spektakulær.
Det er selvfølgelig ingen spøk å bli arrestert og mistenkt for spionasje. Å bli satt fast i Russland er til overmål kanskje noe av det verste en spion kan bli utsatt for. Alt er annerledes, og selv om Frode Berg var og er aldri så kjent i Moskvas gater, er det å være pågrepet spion og i fengsel i et land hvor man ikke en gang snakker språket, noe av det kleineste som kan skje. I retten sitter han i et bur – det er kutyme på de trakter.
Trine Hamrans bok er en interessant studie om en mann som kanskje gikk litt for langt i sin iver. Vi vet p.t. ikke om han er skyldig i det han er mistenkt for; det skal derfor bli spennende å høre hva byretten i Moskva endelig bestemmer seg for. Venter år bak russiske murer, kan Frode Berg være en meget gammel mann før han returnerer til Kirkenes. Men undrenes tid er ikke forbi ... Stor-politikk er det egentlig få som forstår seg på. Gjennom boken får vi innblikk i vennskapet mellom Berg og Hamran. Vi får høre om en nesten uendelighet av samtaler dem imellom, og på mange måter lærer vi et stykke på vei Frode Berg å kjenne. Han fremstår som en sympatisk mann.
Spionens ensomhet etter avsløringen er det få forunt å ha opplevd. Det er neppe noe å stå etter. Men hva som drev Frode Berg til å gjøre som han gjorde, gis det ikke noe godt svar på. Penger? Kjærlighet til noe vi ikke riktig vet hva er? Ideologi? Det kan være så mangt. Til og med dumskap. Det får juristene i Moskva avgjøre. Boken er et interessant stykke arbeid for den som interesserer seg for slike ting.
Jørn-Kr. Jørgensen