Av og til tenker jeg når jeg diskuterer med folk og har gått tom for argumenter: ”Spør om vedkommende har selvinnsikt, og be vedkommende om å bruke den!”
Den som skaffer seg innsikt, har livet kjært.
Ordspråkene 19,8
Selvinnsikt er kanskje noe av det vanskeligste som finnes, og den kommer ikke av seg selv, men ved en lang innlæringsprosess og er alvorlig erfaringsgrunnlag. Men av og til kan den også komme ”rekendes på ei fjøl” når noe skjer i livet vårt som gjør at vi forstår tidligere uante sammenhenger.
Disse ordene fra Ordspråkene sier at den som skaffer seg innsikt, har livet kjært. Innsikt er altså noe vi kan skaffe oss, men neppe på noen annen måte enn å leve og erfare livet. I dette livet må det også være rom for feil og misforståelser, og kanskje de er dem vi lærer mest av når alt kommer til alt. Jeg har i hvert fall lært mye av mine feil, og vokter meg litt for å gjøre den samme feilen om igjen.
Å ha livet kjært vil si det samme som å glede seg over det, bruke det, utnytte det og leve det. I dag er det mange mennesker som kun eksisterer. De lever ikke. Noen tør ikke. Noen orker ikke. Og noen gidder ikke. Mange som er syke vil, men de klarer det ikke.
I en dødsannonse til en kollegas kone leste jeg ”N.N. har levet” - ikke at N.N. er død som det pleier å stå – nei, levet! Hun hadde levet og hun hadde livet kjært. I en begravelse jeg var hadde vi ikke minnestund, men vi hadde pølsefest og feiret at N.N. hadde vært blant oss og gitt oss mye. Slike holdninger krever innsikt, vilje og tro på livet.
Ikke noe er bedre enn å leve et levende liv blant levende mennesker til glede for andre og seg selv. En lege jeg intervjuet på slutten av hans liv sa når jeg spurte han om hvordan han ville karakterisere sine 91 år: ”Jeg har levd livet levende.” Han hadde innsikt og hadde livet kjært. Det gjorde det også lettere å avslutte mår tiden var inne.
Jørn-Kr. Jørgensen