Det er i lyset vi skal leve

Hvis du vil, kan du se på ditt eget liv som et selskap med kun en gjest; deg selv. Når vi inviterer til selskap, velger vi selv innholdet i selskapet; hva som skal spises, og hva som skal drikkes, vi velger et godt stykke innholdet i festen, og ikke minst velger vi desserten og hva som skal serveres etter denne. Slik er det også med livet; med ditt og mitt liv.

Igjen talte Jesus til dem og sa, Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys

Johannes 8,12


Altså, Vi fyller både selskapet og livet med det innholdet vi vil. Selskapet kan bli mer eller mindre vellykket; slik er det også med livet. Noen av oss opplever store tragedier med sykdom, invalidisering, skilsmisser og økonomisk ruin. Og mindre enn dette kan få en til å gi opp – selv om en er aldri så klar til gjestebud.
I mange år gikk jeg i psykoanalyse, og et stadig spørsmål til psykoanalytikeren var, «Er det noe håp for meg?» «Ja, absolutt,» var hans gjentatte svar. Han ga aldri opp, men kastet hver gang jeg stilte spørsmålet «om det var håp», en skikkelig lysfakkel inn i mitt liv som sa, «Det er håp!»
Når du erkjenner i ditt liv at du kan fylle det med hva du vil - akkurat som selskapet - da har du også begynt å reflektere, og det er dette et liv med et godt innhold handler om. Høres det rart ut? - Vel, den danske filosofen Søren Kierkegaard sier et sted, «Livet leves forlengs, men forstås baklengs.» Dette er kanskje det sanneste som er sagt om det å leve et liv. - Det må medgis at det av og til gjør vondt å reflektere. Det er så mange ting jeg skulle ha gjort annerledes, det er ting jeg ikke skulle sagt, og det er fremfor alt en hel del ting jeg skulle ha gjort som jeg ikke har rukket i et travelt hverdagsliv. Men jeg reflekterer over det - stadig - og en dag gjør jeg det.
Men det finnes mennesker som i sin travelhet aldri tar seg tid til å by seg selv til gjestebud. Mennesker som har det for travelt til å reflektere over hva de fyller livet sitt med, som har mer enn nok med å forsøke å gi noe til andre, og som ikke sørger for påfyll ved å reflektere over hva en selv er med på. Det er en som har sagt at «man kan ikke gi noe til noen annen hvis man ikke har fått noe selv». Refleksjonen over eget liv er den enkleste måten å få noe på. Den kan gi selvinnsikt til å se bakover i eget liv; til å skape en dypere forståelse for hvem man er, og hvorfor man gjør som man gjør. Dette er det ganske viktig å huske på hvis man vil være ærlig mot seg selv og mot andre. Man kan bedra sin nabo, en arbeidskollega, sine barn og sin ektefelle, men man kan ikke i det lange løp bedra seg selv; noen mennesker forsøker, men mislykkes alltid. Slik er faktisk naturen.
Så sterkt jeg kan, anbefaler jeg selvrefleksjonen. Den i seg selv kan medføre en forandring til det bedre fordi man ofte får fram det som ligger inne i seg; det uuttalte som kan virke både skremmende og handlingslammende. Det er den gamle historien om trollet som kommer fram i lyset. Da sprekker det, og blir ufarlig.
Det er i lyset vi mennesker skal leve. Vi skal ideelt sett skinne for oss selv og for andre - og være medmennesker som både tror og tviler, og som reflekterer over vårt eget liv og våre gjerninger. Det høres vanskeligere ut enn det er, men det nytter. Spørsmålet er om du tør å la det være?

Jørn-Kr. Jørgensen