Det er RART med det. Etter elleve år med latterbrøl fra Riska Amatør Revy Teater, er det flere som naturlig nok trenger en lengre siesta. Men den største utfordringen for revyteateret er å fylle andre hull – ellers kan det i fremtiden bli helt taust på humorfronten.
Det er ingen tvil om at det er morsomt med revyteater – enten man er tilskuer i salen eller har en finger med i spillet selv. Men det er også krevende å være morsom.
- Det er slitsomt å være løyen hver dag, det klarer du ikke over tid. Da må du ha input av nye tekster hele tiden, sier formann Reidar Winterhus i Riska Amatør Revy Teater.
Han har vært med siden RART ble etablert rundt Riskadagene i 1991.
- Det var forskjell i kvalitet på første og siste revy. Kvaliteten har vært stigende, noe som også er en del av intensjonen. Men det krever jo mer av aktørene og tekstforfatterne, sier Winterhus.
Han forklarer at fokuset har endret seg fra det ytre til selve tekstarbeidet.
- I startfasen var det mange tanker angående kostymer og scener. Men det er ikke rekvisitaen som er viktig, det er personen og teksten. Utstyret skaper ikke noe. I begynnelsen var alt uprøvd, men vi har prøvd fram og tilbake opp gjennom årene, mener han.
Humor med lokalt tilsnitt
Noe av særpreget med RART er at humoren er forankret i lokalmiljøet.
- Vi lager revy for at riskabuen skal komme tilbake, derfor tok vi mye fra Riska de første årene. Noe gikk på aducerverket, noe på terrasseboligene ved bryggen, Riska-bøndene og Haga buss. Til og med enkeltpersoner har blitt omtalt, i tillegg til en episode med et fly som landet på Hogstad, husker Finn Gundersen, som også har vært med i revyteateret siden begynnelsen.
Nettopp på grunn av de lokale innslagene er det vanskelig å finne på noe nytt.
- Det nytter ikke å kjøpe tekster som alle ler av og ingen forstår. Vi ønsker heller ikke flaue vitser, det blir nedtur. Skal du lage revy for nærmiljøet, må det være lokalt tilsnitt. I alle år har vi prøvd å lage tekster som er akseptable for alle. Derfor har vi heller ikke med underbuksehumor og banning, legger formann Winterhus til.
- Vi har fått veldig mange positive tilbakemeldinger fra publikum. Det meste er for voksne, men unger som er med tar ikke noe skade av å se det, mener revyteatermedlem Liv Marit Frøyland.
Ikke revy uten tekst
Dilemmaet med å være så lokale er derfor mangel på tekstforfattere. Uten tekst kan løpet være kjørt for revygruppa videre – i alle fall i nåværende form.
- Det blir ikke revy videre hvis det ikke finnes folk som har skrivekløe, sier Reidar Winterhus.
Det kan godt være at RART kjører en ny vri hvis det ikke melder seg nye tekstforfattere, men det bestemmes ikke før medlemmene møtes til idédugnad i september. Medlemmene er nemlig ambisiøse og klare for å brette opp ermene på ny. Selv om en del av bitene ikke har falt på plass enda, vitner den lange fartstiden i RART om at miljøet i teatergruppa er veldig godt.
- Det blir jo som en klubb, det er veldig sosialt. Vi har jevnlige sammenkomster også utenom revyene, og folk som ønsker å bli med er hjertelig velkomne, sier Gundersen.
- Vi har satset på å ha en revy annethvert år, men det er ingen selvfølge at det forblir sånn. Det er bare et mål vi har hatt hittil, fortsetter Winterhus.
RART har i overkant av 20 medlemmer som alle er over 40 år.
Intenst
Musikalsk har RART ikke hatt som mål å kjøre med et stort orkester. I begynnelsen spilte Mary Sandvik piano.
- Hun var den eneste av oss som kunne spille på den tiden, sier de tre RART-medlemmene.
Etter hvert fikk de med seg Helge Fuglestein og Kai Kristiansen på keyboard, trekkspill og gitar. Opp gjennom årene har musikken blitt mer profesjonell. På jublieumsrevyen i fjor hadde de innleide musikere – også de fra Hommersåk. Men medlemmene framholder at RART er og blir et amatørrevyteater.
- Det er kjekt å holde på fordi det er sosialt og godt å kunne bidra med noe til bygda. Vi gjør ikke dette for økonomiens del. Det forblir en hobby. Når vi holder på de 3-4 siste månedene før forestillingene, er det ganske intenst. Da får du liten tid til andre fritidssysler, forteller formannen.
Eivind Motland