Når du går forbi Sandnes rådhus på Skeiene så har du et minnesmerke på hver side av gaten. Utenfor rådhuset ser du en byste av M A Grude, Martin Adolf Grude. På den andre siden står en bauta med bilde av Jan Adolph Budde. Grude skrev Adolf med f, mens Budde skrev Adolph med ph. Grude var bondesønn fra Klepp, født i 1841. Budde kom fra embetsstanden, født i Vestfold i 1811.
M A Grude var lensmann i Sandnes i 26 år. Før det var han amtsagronom og ble sentral i skogplantingssaken på Jæren. Han var også en av drivkreftene mot sandflukten på strandgårdene og var med og hentet marehalm fra Danmark. Han bekledde de fleste offentlige verv av betydning i Høyland og Sandnes og var også en viktig rådgiver og støttespiller for næringslivet. Han var med på å starte en rekke bedrifter. Sandnes Damp, Sandnes Uldvarefabrikk, Ganns Potteri og Teglverk er noen eksempler. Han hadde en enorm arbeidskapasitet. Da Sandnes by feiret sitt 50 års-jubileum i 1910 skrev han på oppdrag fra formannskapet byens historie. I 1914 kom han ut med Jæderen 1814 – 1914. et verk på over 1000 sider. Begge disse verkene har en detaljrikdom som bare kunne skrives av en samtidig og som har gjort disse bøkene til kildeskrift for all senere litteratur om temaene.
M A Grude var en av fem brødre. De to eldste overtok slektsgården på Gruda i Klepp. De tre andre måtte derfor finne seg andre yrker å leve av. Også Joakim og Nikolai skaffet seg interessante liv og gjorde det svært bra, hver på sine felt. Og det klarte de med et minimum av utdanning
I likhet med alle andre unger fra landsbygda i første halvdel av 1800-tallet hadde brødrene Grude bare omgangsskole noen uker i året å bygge på. Der lærte de lesing og skriving og bibelhistorie. Omgangsskolelærerne var ufaglærte. Hvis læreren kunne regne så lærte de litt om det også. Sjølsagt betydde det mye hva slags hjem de kom fra. Stor arv det er for mannen av godtfolk vera fødd, som skrevet står. Joakim forteller i sine erindringer at han fikk en ekstra måneds privatundervisning hos en derangeret student i Sandnes.
Far til guttene døde tidlig og det var eldste broren som tok ansvaret for å få dem frem i verden. Han sendte dem til amtets landbruksskole på Austrått. Det betyr at de i ung alder ble påvirket og formet av skolebestyreren, Jan Adolph Budde.
Budde, som var født i Vestfold i 1811, hadde teologisk embetseksamen, men hans hovedinteresse var naturvitenskap, særlig med tanke på jordbruk. Etter embetseksamen gikk han på forelesninger om landbruksfag og foretok studiereiser til England, Frankrike, Tyskland, Danmark og Skottland.Da landbruksskolen på Austrått ble etablert i 1844, søkte han og fikk stillingen som bestyrer og ble værende der i 32 år. Det er en alminnelig oppfatning at den raske utviklingen av moderne jordbruk på Jæren i høy grad må tilskrives Buddes måte å drive landbruksskolen på. Foruten å inspirere elevene til å ta i bruk nye metoder og nye redskaper i gårdsdriften, la han vekt på driftsøkonomi og allmennkunnskap. For de som hadde evne til å ta imot alt det Budde formidlet, ble landbruksskolen en form for høyere utdannelse. Ole Gabriel Kverneland gikk også skolen på Austrått. I smien der laget han sin første plog. Budde hadde plukket opp mønsteret i Skottland. Fra Skottland hadde han også med seg ideen til produksjon av havregryn, og fikk i gang det som skulle bli en stor industri bl.a. langs Oalsbekken.
J A Budde gjorde seg sterkt gjeldende i det lokale samfunnslivet. Han var med å starte Høilands Sparebank og hadde for øvrig en finger med i mye av det som skjedde i Sandnes, ofte sammen med MA Grude. Det var Budde som skrev søknaden om ladestedsrettigheter for Sandnes i 1860. Han var da ordfører i Høyland.
Redaktør -