Det nærmer seg ett år med drift av kunst- og kultursenteret Kinokino. Daglig leder Randi Øglænd er strålende fornøyd med både innhold, utvikling og besøkstall. Hun mener senteret har fått en nasjonal posisjon…, og vel så det.
Øglænd sitter med årsrapporten for 2009 på bordet. Den oppsummerer driften etter bare fire måneder.
- Jeg synes at vi på utrolig kort tid har klart å få til mer enn det jeg hadde håpet å tro på. Det gjelder på mange områder. Vi hadde for eksempel et ønske om å ta en posisjon nasjonalt, men tenkte kanskje at det ville ta noen år. Nå har vi klart det på bare noen måneder, sier Øglænd. Hun forklarer videre hva hun tror har vært oppskriften på suksessen:
- Vi har et konsept som kombinerer kunst og film på en måte som ikke finnes i Norge fra før, og binder de to sammen med for eksempel foredrag og debatter. Det finnes faktisk knapt heller internasjonalt, understreker Øglænd.
Fantastisk plass
For å illustrere posisjonen Kinokino fikk etter bare tre måneder med drift, trekker Øglænd fram det renommerte nettstedet Kunstkritikk.no, der blant andre Aftenbladets Trond Borgen skriver.
- Kunstkritikk.no hadde en uformell kåring på tiårets kunstutstilling og kunstprosjekt. Vi ble nominert. Vi nådde ikke opp, men bare det å bli nominert etter tre måneder var helt fantastisk, sier Øglænd engasjert. Hun sier videre at tunge kunstinstitusjoner i utlandet retter blikket mot Sandnes, og ønsker å inngå samarbeid. Øglænd og kompani hadde også nylig besøk av direktøren fra det statsfinansierte OCA (Office of Contemporary Art), og hun var knapt villig til å forlate lokalene.
- Hun var veldig imponert over den proffe presentasjonen vi hadde av video og kunstfilm. Hun er jo engelskspråklig, og det siste hun sa før hun gikk var: ”I need to have your card! We need to talk and to cooperate! This is a fantastic place”. Vi skal ha et møte med henne nå snart, sier Øglænd.
Omfavnet av publikum og kritikere
Høstutstillingen har også rettet blikket mot Kinokino i Sandnes.
- Høstutstillingen har begynt å velge ut noen få steder i landet der de parallelt vil vise verk fra hovedutstillingen. Da plukker de ut noen steder som de mener er spesielt egnet, så i høst kommer det smakebiter av neste høstutstilling til Kinokino, lokker Øglænd.
- Alt dette er eksempler på at vi har klart å få en posisjon innen den kunstgenren vi jobber med, og det har skjedd mye fortere enn vi hadde håpet og trodd.
Ifølge Øglænd er det ikke bare kritikere og bransjefolk som har omfavnet Kinokino. Det har også publikum gjort:
- I høst ble det er foretatt en måling på antall besøkende på kunstutstillinger i denne regionen. Undersøkelsen viser at vi på veldig kort tid har klart å bli et sted som folk kjenner til og bruker. Vi har for eksempel mye bedre besøk enn Tau scene som har holdt på i åtte år. Størstedelen av besøkene kommer fra Sandnes og kommunene rundt. Dette er en bekreftelse på det vi selv ser og opplever, understreker Øglænd.
Forpliktelser for barn og unge
- I et intervju vi hadde med Fremskrittspartiets Pål Morten Borgli ga han uttrykk for at Sandnes kommune ikke burde bruke penger på et sted som Kinokino. Han mente at Sandnes Brygge som privat aktør var tilstrekkelig. Hva er din kommentar til det?
- Sandnes Brygge er en veldig fin institusjon, men den vil aldri kunne dekke det vi står for. Den har helt andre tilbud. Men kanskje viktigst av alt er at vi som en offentlig institusjon har en forpliktelse overfor barn og unge og andre målgrupper. Vi samarbeider med utdanningsinstitusjoner som selv har krav om å fylle skolegangen med kulturtilbud. Vi tar imot barnehager og skoleklasser hver uke, og har profesjonelle formidlere som jobber med dette hele tiden. Sandnes Brygge har ingen slike forpliktelser, minner Øglænd om.
Sammensatt publikum
- Er ikke folk på Sandnes og Jæren kjent for å ha et litt konservativt syn på kunst? Kan tilbudet på Kinokino sånt sett bli for smalt for det lokale publikummet?
- For det første er vi en regional institusjon, og trekker folk fra både Stavanger og Jæren. Folk har forskjellige forhold til ulike typer kunstneriske uttrykk. Noen er godt vant med denne type kunst, og så er det nytt for andre. Det er en utfordring. Når det gjelder Sandnes så har byen vært gjennom en rivende utvikling. Det er den byen som vokser raskest i landet. Det er ikke bare fordi vi lager mange barn. Det kommer også mange tilreisende, og de kommer med sin kompetanse og sine behov. Så bildet er nok ganske sammensatt, konkluderer Øglænd.
Men, sier hun videre:
- Det er klart at den type film og kunst vi viser kanskje ikke når ut til de store hordene. Nettopp derfor ser vi på hvordan vi kan trekke mer folk til aktivitetene våre. For å ta et konkret eksempel: Vi hadde en japansk film som heter ”Still walking”. Det er en vakker film om familie og familierelasjoner, men det er ingen stor kassasuksess. Det visste vi på forhånd. Derfor inviterte vi en kjent psykolog til å komme og holde et foredrag om parforhold. Det interesserer mange. Det kom over åtti personer, og over seksti stykker ble sittende å se filmen som kanskje ellers hadde trukket tretti personer. Mange kom tilbake fordi de oppdaget en type film de tidligere ikke kjente til. Det er slik vi jobber for å få flere til å oppdage det tilbudet vi har, sier Øglænd.
Samspill med SF-kino
- Det er ikke de brede kommersielle kassasuksessene vi skal ha. Det tar den ordinære kinoen seg av. De er avhengige av å tjene penger. Ta et annet eksempel: ”Departures” var en film som fikk terningkast seks av Arild Abrahamsen. Han sa at det var den beste filmen han noen gang hadde sett. På den ordinære kinoen ble den satt opp i en liten sal i en kort periode. Men markedet ønsket å se mer av den. Vi satte derfor opp filmen i to måneder, og gjorde det derfor mulig for flere å se denne flott filmen. Det har vi også gjort med andre tilsvarende filmer, sier Øglænd, og trekker videre fram det nyttige samspillet de har med SF Kino:
- SF Kino ønsker et filmkyndig, kritisk og interessert filmpublikum, og det kan vi bidra til å bygge opp. På den måten kan vi utfylle hverandre slik at begge parter tjener på det, avslutter hun.
Redaktør -