Dansefeber i gamledager

På 50- og 60-tallet florerte det med danseorkestre, og det var dans på samfunnshus i hver eneste lille avkrok i distriktet. Uskrevne regler under dansene skulle vise seg svært fruktbare i et reproduksjonsperspektiv. Så kom diskoen på syttitallet og ødela alt…

Om noen kjenner til denne perioden så er det Finn M. Fuglestad. Han var selv en av dem som stod på scenen og fikk dansen i gang, og har senere skrevet bok om fenomenet.

- Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at det kunne være 20-30 forskjellige dansearrangement på hele Jæren på lørdag. Hver bygd hadde sitt danselokale; Sviland, Høle Hommersand, Klepp, Bryne, Nærbø, Vigrestad. På det meste spilte vi fire dager i uken, både onsdag, fredag, lørdag og søndag. Alle disse dagene var det dans en eller annen plass på Jæren. Det var utrolig. Alle gikk på dans. Det var jo der du traff folk, forklarer Fuglestad.

 

Utgangspunkt på Ruten

- Reiste folk rundt og gikk på forskjellige danser?

- Ja, men ikke mange hadde bil på femti- og sekstitallet. De var avhengig av buss. Klokken halv åtte gikk bussene fra Ruten, og så begynte dansene klokken åtte. Klokken tolv var det ferdig, og da ble folk fraktet tilbake til Ruten der de var klokken halv ett.

- Ble det ikke mye bråk?

- Vel, litt knuffing ble det nok. Kommunen prøvde å legge noen av bussene bort til jernbanestasjonen, men det gikk ikke. Det ble bare rot. Folk visste ikke hvor bussene kom eller gikk fra, så alt ble flyttet tilbake til Ruten, minnes Fuglestad.

 

Uskrevne regler

Vi lurer på om Fuglestad, som både den gang og i dag spiller gitar, kan føre oss tilbake til en typisk dansekveld på et samfunnshus.

- Tenk deg at danselokalet er her, sier han og holder fram et rektangelformet avis.  

- Scenen var på den ene kortveggen her, og så hadde du benker langs begge langsidene. På den andre kortveggen var det ofte en svær vedovn. Det kunne jo være svært kaldt i lokalene. Så satt folk på benkene eller stod bak ved ovnen. Når du skulle danse gikk du bort til benkene og bydd opp damene. Så spilte orkesteret for eksempel to tangoer. Deretter var det takk for dansen, og du måtte finne en ny jente.

- Så du hadde bare den jenta i to danser, altså?

- Ja, dersom hun ikke absolutt ville danse mer da. Hvis det var noen du hadde spesielt lyst på, så prøvde du å få siste dansen med henne, forklarer Fuglestad.

- Alle gikk på rundgang, for å si det sånn. Derfor fikk nesten alle danse, selv de som ikke var så gode. Jentene hadde nemlig ikke så lyst å si nei. Dersom noen hele tiden sa nei, så ble de gjerne litt boikottet av de andre guttene.

 

Rocken kom

- Kan du fortelle litt om musikken den gang?

- I femtiårene var det evergreen-melodier, og det var ingen som sang på den tiden. Så kom Beatles på banen, og det ble mer populært med sang. De fine bandene spilte Beatles, og de litt røffere spilte Rolling Stones. Vårt orkester hadde en besetning på seks mann, og spilte mer sånn orkestermusikk. Har du hørt Billy Vaughn? Sånn spilte vi.

- Hvordan påvirket det dansen at rocken kom? Ble det mer rampete?

- Klart det var steder det var mer slossing enn andre steder. I grunnen så var det vel hele tiden to-tre som braste sammen. På Ålgård var det en del politi så vidt jeg husker. Men det var jo gode vakter.

 

Diskoen og solodansen

- Hvordan var danseferdighetene på denne tiden?

- ”Grævla gode”, svarer Fuglestad umiddelbart.

- Det er ikke mange i min generasjon som ikke kan danse. Om du ikke kunne danse, så fikk du problem med å finne dag kone. Det var på dansene vi fant hverandre.

- Har du mange gode minner fra denne tiden?

- Ja, himmel og hav!! Men så ble vi jo gift. Jeg giftet meg i 1965. Da ble det familie, barn og husbygging, og vi sluttet å spille. Så i syttiårene kom de der diskogreiene, og da falt dansetilstelningene sammen. Diskoen ble populær på hotellene, ikke i danselokalene. Og nå ble det også slutt på pardansen. Folk gikk utpå og danset uten partner. På hotellene kunne ti gutter danse sammen, eller ti jenter. Det var en stor endring, sier Fuglestad. 

Redaktør -