Rune Andersen (fra venstre), Kjell Egil Tungland, Bjørn Bjørnsen og Kristian Fagerland spiller og synger helst bare Beatles-sanger, men kan til nøds slippe til sanger Beatlesmedlemmer har skrevet senere også.
To kvelder i uka samles tolv middelaldrende menn i koret Nowhere Men fra Sandnes i et øvingsrom på Bjergsted og leker popstjerner. Repertoaret består av Beatles. Kun Beatles.
-Middelaldrende menn, sier du? Det var fint sagt. De fleste av oss er rundt 60, og vokste opp med å måtte velge mellom Beatles og Stones. Vi valgte Beatles, slår Jack Rostøl i Beatles-koret Nowhere Men fast.
«I wanna hold your ha-a-a-and, I wanna hold your hand” runger ut i øvingslokalet. Dette er en av 10-12 Beatles-sanger som står på repertoaret til Nowhere Men. Da koret i sin tid ble startet, var det først tanken at repertoaret skulle være sanger av Beatles, Eagles og Bee Gees. Navnet skulle være «Beaglees». Men slik ble det ikke. Kjærligheten til Beatles utkonkurrerte de andre.
-Vi synger i utgangspunktet kun Beatles, men slipper for eksempel til John Lennons «Imagine» selv om den ble skrevet etter tiden i Beatles. Vi vil ikke ha for stort repertoar. Det viktigste er at vi virkelig er trygge på de sangene vi synger, sier Rostøl.
Ikke noe hastverk
Koret ble startet for fire år siden, men har på ingen måte hastverk. De hadde sin første opptreden to år seinere, og føler først nå at de har funnet formen på sine opptredener. Og for Beatles-fansen vil en opptreden med Nowhere Men være mer enn bare sang.
-Vi opptrer med et timelangt program, der vi blant annet forteller om hvem som har skrevet sangene, hvorfor de skrev dem, hvilket humør de var i, hva de hadde røykt før de skrev og sånne ting. Sangene har sine egne historier, sier Jack Rostøl.
Nowhere Men passer også på å variere uttrykket når de opptrer.
-Vi synger både a capella, akkompagnert med gitar og med piano. Vi lager et humørfylt program som passer til seminarer, konferanser, vennefester og mange andre anledninger. I mars skal vi for eksempel opptre i Åna kretsfengsel, forteller Rostøl.
Småstjerner
Mangelen på hastverk er også et tegn på en annen ting som kjennetegner Nowhere Men. Å overvære en øving forsterker inntrykket. Det viktigste er å ha det kjekt.
-Selvfølgelig er det det. Vi innser at vi ikke blir popstjerner noen gang. Da er det selvsagt kjekt å møtes og leke småstjerner. Vi er alle glade i Beatles og Beatles sine sanger, og vi setter selvsagt stor pris på den sosiale biten. Vi prøver også å gjøre andre ting sammen. I august planlegger vi en tur til Beatles-festival i Liverpool, sier Rostøl.
-Og så er det kjekt å synge i kor?
-Ja visst, selv om vi heller ønsker at vi blir omtalt som boyband. Navnet Old Spice Boys har vært oppe til vurdering, røper han.
Myndig ledelse
For at det ikke skal skli ut og bli bare kjekt på øvingene, har koret engasjert dirigenten Kersti Ala-Murr. Hun kommer fra Estland, og har en master i utøvende musikk fra Universitet i Stavanger. Hun synger selv opera, og reiser rundt med konserter. Nowhere Men har utviklet seg under hennes strenge hånd og kyndige ledelse.
-Det er hun som holder oss i ørene og sørger for at vi både konsentrerer oss om det vi skal og synger bedre. Det hender hun er med og synger sammen med oss. Da merker vi følelsen av å bli stilte i skyggen, sier Jack Rostøl.
Redaktør -