STIFTELSEN AV KORPSET I HOMMERSÅK

Den 21. februar 1952 ble Hommersåk korps formelt stiftet. Dette var forløperen til det vi i dag kjenner som Hommersåk skolekorps.

Det hele startet imidlertid allerede den 27. juni 1951. Da arrangerte Riska Vel en basar til inntekt for å etablere et korps i bygda. Initiativtakerne til dette var Christie Olsen, Einar
Årrestad og Kåre Berge. Disse tre fikk med seg Agathe Hommersand, Sigrid Skjørestad, Leif Hogstad, Knut Eikeland og Gudrun Olsen i det første styret.

Hommersåk skolekorps er det nest eldste korpset i Sandnes kommune og hadde ved starten 20 medlemmer. I starten var korpset et rent guttekorps, uten fast tilknytning til skolen i bygda.
Da, som nå måtte driften sikres økonomisk ved frivillig innsats og giverglede blant bygdas fastboende og hyttefolk. Bygda ble delt inn i soner og en gikk rundt og ba om støtte. Heldigvis var givergleden stor, slik at det ble mulig å starte korpset.

Instrumenter ble skaffet til veie gjennom å låne og kjøpe billige, kasserte instrumenter fra korps i Stavanger. Brukte uniformer fikk man fra Våland skolekorps, og disse ble fikset opp på dugnad. Til 17. mai 1952 hadde korpset øvd inn to sanger, og det var en stolt gutteflokk som stilte opp ved Stemmen til sin første opptreden i blå marinejakker, hvite bukser og matrosluer. Programmet bestod av ”Alle fugler” og ”Mellom bakker og berg”. For denne opptredenen fikk korpset 50 kroner i honorar fra 17. mai-komiteen.

I løpet av 1953 ble uniformer og instrumenter byttet ut. Buksene var fremdeles hvite og jakkene blå, men matrosluene ble byttet ut med båtluer med dusk. De nye uniformene ble stort sett betalt av familiene til det enkelte korpsmedlem. Noen kjøpte også sitt eget instrument.

Den økonomiske driften av korpset var utelukkende basert på frivillig arbeid og veldedighet. De viktigste inntektskildene var dugnad, utlodning, gaver fra enkeltpersoner, 17. mai-komiteen og ungdomslaget Fram. Busser til turer og stevner ble stilt til disposisjon av Sverre Haga, som drev Haga Buss. Han fikk også til en ordning for dirigentene slik at de kunne reise gratis med bussen til korpsets øvelser og konserter.

FRA GUTTEMUSIKK TIL SKOLEKORPS
I 1957 gikk korpset over fra guttemusikk til skolekorps, og ble tilknyttet Hommersåk barneskole. Dette ble gjort for å bedre den økonomiske situasjonen til korpset. Som skolekorps fikk man økonomisk støtte fra kommunen. Å være tilknyttet barneskolen lettet også muligheten for egnede øvingslokaler. Den første støtten korpset fikk var fra Hetland kommune og var på 1900 kroner. Dette skulle også dekke lønn til dirigenten.

I og med at det nå var blitt et skolekorps fikk også jentene mulighet til å begynne. Det første året etter overgangen til skolekorps var det 27 medlemmer, 14 av disse var jenter. Jentene fikk hvite foldeskjørt til blå jakker.

For å gjøre støtteapparatet rundt korpset mer strukturert ble “Mødreklubben” etablert i 1960. Intensjonen var å gi et bidrag til den økonomiske driften av korpset, men også sørge for de sosiale rammene rundt korpset. Mødreklubben arrangerte basarer og utlodninger, de laget gevinster, arrangerte kosekvelder for medlemmene, grøtfest osv. Den økonomiske og sosiale støtten ”Mødreklubben” utgjorde var uvurderlig for driften av korpset, ikke bare økonomisk, men også for trivselen.
I januar 1990 ble Mødreklubbens styre avviklet og støttearbeidet omorganisert til arbeidskomiteer med mindre ansvarsområder. Dette ble gjort for å fordele belastningen.

I 1966 fikk korpset egen fane i regi av Mødreklubben. Dette var et viktig steg med hensyn til korpsets identitet.
Nye uniformer ble anskaffet i 1968, og disse ble brukt fram til nye uniformer ble innkjøpt i 2005.

Ved korpsets 20 årsjubileum i 1972 startet de to første drilljentene opp. Tamburmajoren hadde startet opp i 1969. Dessverre har både drilljenter og tamburmajorer vært lite
prioritert i de siste årene, men i gode tider med mange medlemmer har disse vært et aktivum for korpset.
I de siste 30 årene har aktivitetsnivået svingt med medlemstallet. Til tider har antall medlemmer vært så lavt at det nesten ikke har vært noen til å dra lasset videre. Heldigvis har det alltid vært noen som har tatt ansvar, selv om det av og til har vært som å starte på nytt.
Ved 40 årsjubileet ble korpset beskrevet som en livskraftig organisasjon med totalt 53 medlemmer fordelt på hovedkorps, juniorkorps, drill og aspiranter.

Frem til midten av 1990-tallet var korpset aktivt med tanke på deltakelse i konkurranser og arrangementer, og korpset ble i 1994 tildelt innsatsprisen fra Rogaland Musikkforbund.
I 2002 feiret korpset 50 årsjubileum med ny fane og jubileumstur til Gøteborg

Redaktør -